Monthly Archives: November 2012

Reklamefilmen som ble for sterk for seerene

Sportskjeden XXL valgte i år å ringe julen inn med zombier i ny reklamefilm. Hele filmen utvikler seg til å bli en kamp mellom sport og zombier. Reklamefilmen har skapt mange sterke reaksjoner fra seerne.

Image

I år satset XXL på en unorsk og utradisjonell reklamefilm. I filmen jager zombier en rekke uskyldige mennesker ut av et idyllisk nabolag. Menneskene i nabolaget går til motangrep og begynner å skyte på zombiene med ulikt sportsutstyr. En av zombiene mister til og med armene.

Forrige helg ble den brutale reklamefilmen vist i reklamepausen på blant annet ”Norske Talenter” som sendes på TV2. Dette programmet har mange seere i ung alder og derfor reklamefilmen en del reaksjoner fra foreldrene til de yngre seerne. Facebook-siden til XXL har mottatt en del klager på filmen fra seerne.

Image

Noen av reaksjonene XXL har mottatt på sin Facebook-side

XXL svarte på på den samme Facebook-siden på grunn av de sterke reaksjonene ville de be TV2 om å fjerne reklamefilmen inntil videre. De skriver at de ikke hadde forventet så sterke reaksjoner.

På mandag vurderte XXL filmen på nytt og de har bestemt seg for at reklamefilmen ikke skal bli sendt  i forbindelse med familieprogrammer. De sier de tenker på barna og ønsker ikke at det skal bli noe negativt rundt det.

Du kan se reklamefilmen her: http://www.youtube.com/watch?v=xU0cQRCXFIk

Kilder:

– http://www.kampanje.com/Reklamefilmer/article6358445.ece

– http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10056023

Sindre(6) lærte å gå i fjor

Tvillingbrødrene Sindre og Henning begynte på skolen i høst. Ingen kan se at Sindre er på ettårsstadiet i utvikling.

Da tvillingbrødrene Sindre og Henning fra Rælingen ble født for seks år siden, var det ingen som ante at den ene gutten var funksjonshemmet. Henning er normalt utviklet og går på vanlig skole, mens Sindre lærte å gå i fjor. Da lærte han også å si sine første ord.

Først da Sindre var rundt ti måneder ante foreldrene Cathrine og Ole Kristian Bakken at noe var galt. De trodde at sønnen var døv og at det var årsaken til at han lå etter broren i utviklingen. Det ble operert inn dren i ørene til Sindre.

Vi tenkte optimistisk at bare Sindre ville høre igjen så ville han utvikle seg i takt med broren. Men vi skjønte raskt at det ikke var hørselen som var hovedproblemet. Sindre var veldig treg og fulgte ikke den motoriske utviklingen. Mens broren hans rullet rundt på gulvet, hadde ikke Sindre evne til å røre seg, forteller mamma Cathrine.

978x

Sjokket

Guttene ble født seks uker for tidlig og ble nøye fulgt opp av helsevesenet. Ingen reagerte på Sindres utvikling, verken ved tre- eller seksmånederskontrollen. Først da han var 10-12 måneder var det tydelig for alle at han ikke var funksjonsfrisk.

– Selv i dag kan du ikke se på Sindre at det feiler ham noe. Han har ingen såkalte fysiske syndromtegn. Det er først ved kontakt at du merker at Sindre er psykisk utviklingshemmet. Han kan si noen få ord og har nettopp lært å gå. Sist han ble målt kognitivt, fikk vi beskjed om at han er på stadiet til en ettåring, forteller Cathrine

 

Da Sindre var ett år begynte utredningen av ham på Akershus universitetssykehus . Den første MR-undersøkelsen viste at han hadde større poser med væske i hjernen enn normalt.

– En «klønete» lege hadde sagt at Sindre hadde for liten hjerne. Foreldrene fikk helt sjokk og tenkte ”Hva er dette?”

Siden fulgte en periode med en rekke undersøkelser, alt fra prøver fra ryggmargen til gentester.

– Det var en lang og tøff prosess med mange forskjellige eksperter. En del av dem ser ikke hele barnet, de ser ikke helheten. En hjernekirurg er for eksempel opptatt av å finne noe som kan opereres og er ikke like opptatt av hvorfor Sindre er forsinket i utviklingen.

Foreldrene fikk beskjed om å smøre seg med tålmodighet og vente med utredning til Sindre var 6-7 år gammel

– Vi kunne ikke akseptere bare å vente, sier Cathrine.

Så de ga seg ikke.

Med hjelp av Dr Lauritz Stoltenberg ved Oslo Barne- og lungelegesenter ble Sindre henvist til videre utredning ved Rikshospitalet. Legene antar at Sindre har en genetisk feil som påvirker hjernen. Hvordan vet man ikke.

Plutselig syk – og plutselig utvikling

For to år siden fikk Sindre et kraftig epileptisk anfall. Det ble fire store anfall til det året, og hver gang ble Sindre fraktet med ambulanse til sykehuset. EEG-registrering av hjernen viser epileptisk aktivitet hele døgnet og som øker om natten under søvn. Legene har opplyst at de kraftige epileptiske anfallene hemmer den motoriske og kognitive utviklingen. Hjernen får aldri ro.

Etter flere år og mange forskjellige medikamenter har legene funnet dose og medisiner som forhindrer de kraftige anfallene. Cathrine og Ole Kristian har alltid vært åpne om Sindres handikap, men har blitt skuffet over at andre trekker seg unna. Bare noen få tør stille spørsmål.

– Etter at Sindre fikk riktige medikamenter mot epilepsi, begynte han også å utvikle seg. For et år siden lærte han seg å gå. Før hoppet han rundt på alle fire. Nå kan han si noen ord som is og kake, som han er veldig glad i, og han har en lyd for “fly” som han er opptatt av. Han har også lært seg enkle tegn for spise, sko og annet, sier Cathrine.

480x

Opp og ned

Det følger mange bekymringer med et barn som ikke klarer seg selv. Følelsene går opp og ned, det har vært mange nedturer med ubetenksomme kommentarer fra leger som sier «det finnes ikke noe håp for ham». Men det følger også med gleder og oppturer.

Med Sindre ser vi utviklingen så tydelig. Da han lærte å gå som femåring, feiret vi i flere dager! Vi blir så uendelig glade når han viser tegn til utvikling.

Håp

Cathrine og Ole Kristian har slått seg til ro med at legene ikke finner en diagnose. Nå har de fokus på å ha kontroll på epilepsien. Sindre går i en spesialklasse for psykisk utviklingshemmede barn og trives godt.

Jeg har fortsatt et lite håp om at Sindre skal prate og kommunisere som andre barn. Vi håper Sindre kan fortsette å utvikle seg videre. Han er en glad gutt som er leken, elsker musikk og ler mye. Den latteren har sjarmert mange, forteller Cathrine.

 

Kilder:

http://www.dagbladet.no/2012/11/25/tema/klikk/helse/dagbladet/foreldre/24539536/

Skoleuniformene – til nytte eller unytte?

I mange land i verden må skolebarn i alle aldre gå med skoleuniform på skolen. Begrunnelsen er at alle skal likestilles for å skape fellesskap og samhold. Er dette riktig? Kan man kreve at alle skal ha på seg like klær fremfor å la dem velge selv?

Skoleuniform på norske skoler har lenge blitt diskutert, men aldri gjennomført. I utlandet, spesielt i England og Frankrike, er skoleuniform svært utbredt. Likevel har bruken av skoleuniformer minket de siste årene. Gjør skoleuniformene at det letter på presset om å ha på seg de riktige klærne, slik at folk føler seg bedre? Eller er skoleuniform en form for diskriminering mot elevene?

Skoleuniformen kan være positivt i dagens samfunn. Det er fordi det blir mindre press om å ha de rette klærne, og dette fører til at folk kan bruke pengene sine på viktigere ting enn klær. Med skoleuniform i skolen har man kanskje ikke bruk for å kjøpe så mye klær, og det blir derfor mye billigere. Mange jenter og gutter bruker også lang tid om morgenen for å finne frem det riktige antrekket, både for å føle seg bra og for å bli lagt merke til. Skoleuniform kan være med på å korte ned denne tiden. Den kan også fjerne presset om å ha de riktige klærne. Et problem i dagens samfunn er at mange blir mobbet fordi de ikke har de rette klærne.

 

Dette er eksempler på typiske skoleuniformer. Jentene har skjørt, dressjakke og knestrømper, mens guttene har hele dresser. 

På en annen side kan bruken av skoleuniformer sees på som tvang. Skoleuniform er nok ikke veldig akseptert blant barn og ungdom, både på grunn av designet, og på grunn av at man føler at man ikke får bestemme over seg selv. Det å være på skolen og gjøre skolearbeid gir minimalt med frihetsfølelse, og derfor blir det å måtte ha på en skoleuniform man kanskje ikke liker, enda en byrde i hverdagen.

Enda en ting som kan være negativt med skoleuniformer at man mister litt av identiteten sin. Alle er forskjellige, som betyr at alle har forskjellige personligheter og forskjellige klesstiler. Da kan det bli feil at alle blir gredd under en kam, og blir nektet å være seg selv.

Ungdommer i Norge mener at skoleuniformen vil fjerne kjøpepresset, men de vil ikke bli tvingt til å gå med noe de voksne har bestemt om de ikke liker det (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2001/nou-2001-6/23/3/5.html?id=363862). På nyhetene hører vi at politikerne i Norge mener at skoleuniform er diskriminering mot elevene, og det er derfor vi ikke har det i Norge.

For å oppsummere kan vi si at bruk av skoleuniform kan få både positive og negative følger. Jeg mener at skoleuniformer tar bort personligheten til folk, og at dette derfor er noe som ikke burde brukes. Vi burde få lov til å være oss selv og gå i hva vi vil.

Kilder:

  1. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2001/nou-2001-6/23/3/5.html?id=363862 (29.11.2012)
  2. http://no.wikipedia.org/wiki/Skoleuniform (29.11.2012)

Bilde:

1. ngbbs4cab768aad973.jpg

Cameron Mott lever med EN HALV hjerne!

” Tre år gammel fikk lille Cameron Mott diagnosen Rasmussen Syndrom. Til Cameron var seks år hadde sykdommen blitt bare verre og verre. Foreldrene til Cameron måtte ta en avgjørelse om å gå gjennom en risikabel operasjon. “


til venstre sitter Cameron med hjelmen sin på, og til høyre kan du se Cameron under rehabiliteringen. 

Rasmussens Syndrom er en sykdom som “spiste” seg gjennom hennes høyre hjernehalvdel, nesten slik som i spillet Pacman. Den spiser det den møter på. Hun fikk rundt 10 epileptiske anfall hver dag. Samtidig med sykdommen ble også livskvaliteten hennes ble bare verre og verre. Anfallene hun fikk var så brutale og akutte at hun måtte til og med gå rundt med hjelm på hodet.

Foreldrene til Cameron kunne velge å gå gjennom en operasjon som gikk ut på å fjerne hele hennes høyre hjernehalvdel. Legene gjennomførte denne operasjonen, og foreldrene forteller at hele episoden var som å miste Cameron for å så få henne tilbake. Den siden av hjernen til Cameron Mott som hadde sykdommen skulle bli fjernet.


Her er Cameron 6 år og man kan se hvordan hjernen hennes så ut. 

Operasjonen tok hele 7 timer. Og den lille jenta våknet opp lam på hele venstre side i kroppen. De startet umiddelbart med rehabilitering og 4 uker senere gikk Cameron ut av sykehuset. Om en ser veldig enkelt på det kan man si at venstre hjernehalvdel styrer høyre side av kroppen, og motsatt. Camerons venstre hjernehalvdel tok over og styrer nå både venstre og høyre side av kroppen hennes.

Idag er hun som en helt vanlig liten jente på 10 år. Og hennes drøm er å være en ballerina. Da hun var tre år så denne drømmen mørk ut. Men nå kan denne drømmen kanskje bli til virkelighet.

 

Kilder:
http://www.youtube.com/watch?v=2MKNsI5CWoU
http://www.side2.no/helse/article2869298.ece
http://today.msnbc.msn.com/id/36032653/ns/today-today_health/t/meet-girl-half-brain/#.ULeVEOMSVx4

Bildekilder:
http://denocheconmanny.blogspot.no/2010/03/vivir-con-medio-cerebro.html http://foreverlifestories.com/meet-the-girl-with-literally-half-a-brain/cameron-mott-rehab-hmed/
http://english.sina.com/life/p/2010/0327/311257.html 

Alexandra Joner er Norges mest sexy kvinne

I følget bladet Menn’s lesere er Alexandra Joner (22) kåret til Norges mest sexy kvinne i 2012.

 

Alexandra er veldig kjent for sin dristige og sexy image som hun har fått stor oppmerksomhet for. Alexandra Joner har også hatt stor suksess med sangen ”Sunrise” og ”Come Inside Me”

–       ”Jeg syns det er morsomt å provosere. At folk blir irritert over noe som ikke er noe å irritere seg over. Mest av alt ligger det i kulturen min å spille på sex og sensualitet. Jeg er født og oppvokst i Norge, men har det litt i blodet siden jeg er halvt svart. På Cuba er det mer naturlig å spille på det seksuelle fordi det er en vanlig del av hverdagen. Mens Norge har alltid vært bondelandet, hvor det er kaldt og vi kler på oss. Det skal sikkert litt til for at den tankegangen forandrer seg”, sa hun til Dagbladet tidligere i høst.

Alexandra slår da de forrige favorittene Linnea Myhre, Isabella Martinsen og Tone Damli Aaberge. Tone Damli sa i 2008 at Alexandra Joner fortjente å vinne, da hun selv ble kåret som vinner.

Selv sier Joner til ”Mann” at Tone er en veldig vakker dame, og synes at hun absolutt fortjener å vinne. Hun synes også at Triana er veldig sexy, og at hun har futt og edge.

Joner er tidligere kjent fra blant annet «Dansefeber» og «Grease».

I 2010 stilte hun opp i musikkvideoen til Justin Bieber og Sean Kingston som bakgrunn danser. Selv har hun også blitt sjekket opp av Justin Bieber, men takket nei.

Kilder:

http://farm8.staticflickr.com/7131/7598864360_376e5824df_b.jpg

http://www.kjendis.no/2012/11/28/kjendis/alexandra_joner/musikk/norges_mest_sexy/mann/24577874/

 

Plastisk kirurgi

I dagens samfunn har det utviklet seg en stor trang for å se bra ut blant mennesker. Vi blir påvirket fra alle kanter. Reklamebilder av slanke og perfekte modeller får selvtilliten vår til å synke. Ofte er det unge jenter og gutter som blir mest påvirket av dette, men det kan hende med hvem som helst i hvilken som helst alder. Mange unge jenter i Norge leser blogger, og blir påvirket av dem i ulik grad. Noen av Norges største bloggere som TCMN og Tuva Willassen har tatt en form plastisk kirurgi, noe som kan være en stor påvirkning på leserne deres. De fleste mennesker har et eller annet med kroppen sin som de ikke er fornøyde med og mange har ting de ønsker å forandre på. Nå er det ikke slik at alle går fremmed prosessen av å endre ting på kroppen sin, men for de som virkelig ønsker det, er plastisk kirurgi et alternativ.

Bloggeren TCMN tar restylane i leppene

Bloggeren Tuva W har tatt brystforstørrelse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hovedgrunnen til at folk vil ta plastisk kirurgi, er at det er noe på kroppen de ikke er fornøyd med. Disse vrangforestillingene kommer som regel av at man ser på noen andre, og skulle ønske man så slik ut. Dette kan og føre til slankepress og spiseforstyrrelser. Plastisk kirurgi er et tema som blir mer og mer vanlig. Diskusjonene og meningene om plastisk kirurgi er mange, og en god del har veldig sterke meninger om hva som er rett og galt.

Det finnes to typer plastisk kirurgi, en medisinsk og en som bare er for skjønnhet. Den medisinske plastisk kirurgien blir brukt for å dekke til skader som brannskader og lignende. Kosmetiske operasjoner ble mer vanlig på 1980 og 1990 tallet da metodene var blitt godt utviklet. Det er leger og kirurger som spesialiserer seg på plastisk kirurgi som utfører operasjonene. I noen miljøer er kirurgiske inngrep som går på kropp og utseende en helt vanlig del av hverdagen. Dette forekommer oftest i rike miljøer, f. eks Hollywood i USA der alle alltid skal være vakre, stelt og slanke. Mange kjendiser har tatt plastisk kirurgiske inngrep. De skal være helt perfekte på alle måter, ha perfekt nese, kropp, munn og lignende.

Det finnes en lang liste av kirurgiske operasjoner du kan påføre kroppen din, som for eksempel: ansiktsløft, brystløft, brystforstørrelse, brystreduksjon, fettsuging, panneløft, kosmetisk nesekirurgi, botox mot rynker og leppeforstørrelse. Ansiktsløft er populært blant kvinner som begynner å komme litt opp i årene. Det finnes to metoder for ansiktsløft. Den ene går ut på å skjære vekk hud i kinn og panne helt ved hårfeste, og dra huden mot hårfeste og sy sammen. Den andre er ved hjelp av botox eller restylane. Botox blir brukt i pannen, mens restylane blir brukt i resten av ansiktet (nedfor øynene). Det vanligste formen for plastisk kirurgi for menn er hårtransplantasjon, dvs. om de begynner å miste håret, kan de sette inn nye hår som begynner å vokse slik at håret holder seg tykt og fint.

Resultatene av plastisk kirurgi kan bli veldig bra, men kan også gå veldig galt. Det er ikke garantert at resultatet blir som man håper på. Det har hendt at folk som vil ha større lepper, har endt opp med å ikke ha overleppe i det hele fordi legen har gjort en feil. Under ser dere bilder av hvordan kroppen til 36 år gamle Tine Dyrkorn ble etter hun tok en slankeoperasjon. I 2010 tok hun en slankeoperasjon som førte til at hun gikk ned 50 kilo, men det hun ikke var klar over, var at man etter et så drastisk vekttap bokstavelig talt svømmer i sin egen hud.

Det er ikke garantert at resultatene av plastisk kirurgi blir som man håpte på.

Trine Dykorn (36) svømte i sin egen hud etter slankeoperasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen ganger kan plastisk kirurgi være til god hjelp på selvtilliten. F.eks. om en kvinne har hatt brystkreft og operert bort et bryst, kan hun få det tilbake igjen ved å transportere hud fra mage, rompe eller lår og lage ett nytt bryst. Dette ser helt naturlig ut, og kvinnen kan få bedre selvtillit av det. Men det finnes mange som er imot kirurgiske inngrep som endrer på kroppens utseende, spesielt noen religiøse miljøer er veldig imot det. De mener det er galt og ødelegge det gud har skapt og at mennesket er perfekt på alle måter.

Plastisk kirurgi er noe som vil bli mye omtalt i årene som kommer, jeg tror ikke den debatten noen gang vil komme til en bra konklusjon. Det vil alltid være noen som er imot og noen for. Om noen ønsker å operere seg er det deres eget valg, og de vet på forhånd om risikoen de inngår. Jeg synes at plastisk kirurgi kan være bra hvis det hjelper på en persons selvbilde, og hvis det får dem til å føle seg mer komfortabel i sin egen kropp. Det er jo ikke kjekt å gå rundt med et dårlig syn på seg selv, og å hele tiden føle at man ikke er god nok. Men med det sagt, synes jeg det er dumt at noen er så misfornøyde med seg selv at de må inngå operasjoner for å forandre på det. I dagens samfunn legges det alt for stor vekt på utseende, men det er likevel vanskelig å ikke bli revet med. Alle vil jo se bra ut, men folk burde kunne akseptere at de har det utseendet de har, og være fornøyde. Selv om vi ikke alltid klarer å huske det, så er det jo tross alt den indre skjønnheten som egentlig teller.

Plastisk kirurgi som kanskje har gått litt for langt?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

http://www.plastisk-kirurgi.no

http://jannema.blogspot.no/2010/08/artikkel-om-plastisk-kirurgi.html

http://tcmn.blogg.no/1350493669_restylane.html#comment

http://tuvaw.blogg.no/1337616653_silikon.html

http://tuvaw.blogg.no/1353419630_16112012.html

http://www.dagbladet.no/2012/11/25/kultur/kunstutstilling/foto/tine_dyrkorn/kropp/24539468/

Tagged , ,

Ja til Google, nei til sex!

Hun ville heller google seg selv, enn å ha sex med mannen.

Forholdet til Katie Price og Leandro Penna tok slutt før de kom seg til alters . Den tidligere modellen Katie Price, også kaldt Jordan, sa “ikke nå” til ektemannen Leandro Penna da han ville ha sex. Katie Price ville heller google seg selv og se på bilder, enn å ha sex med ektemannen.

–  Første gang vi hadde sex fortalte hun meg at det var den beste sexen hun noen gang hadde hatt, forteller Penna til VG.no, som også mener at han ga Price de beste opplevelsene på soverommet hun noen gang har hatt.

–  Jeg sa ”Kom igjen” Det er bedre å ha sex! Men hun sa bare: “Ikke nå”

Penna, som nå er ekskjæresten til Price, utelukker ikke at de kan bli kjærester igjen.

 

Price har tidligere vært gift 2 ganger, og har 2 sønner og 1 datter. Hun har tidligere vært sammen med fotballspilleren Dwight York, og fikk sønnen Harvey. Den andre sønnen og datteren fikk hun med kjendiskollega og artist Peter Andre.

Jordan er en engelsk glamourmodell og tv-stjerne. Det er ofte satt spørsmålstegn ved hennes oppførsel og livsstil, og hun har selv sagt at hun er ”Kjent for å være kjendis”.

 ImageImage

Stalker reiste over 400 mil for å møte ”sitt livs kjærlighet”

I 2005 møtte Ramazan Noyan Culum den britiske servitøren Courtney Murray mens han var på feire i Kypros. Dette møtet forandret livet hans.  For å vinne hjertet til servitøren han hadde møtt syv år tidligere, bestemte den tyrkiske forretningsmannen seg for å legge ut på en åtte måneder lang seiltur.

Ramazan reiste over 400 mil i en liten yacht. For han var det den ultimate kjærlighetserklæringen. Problemet var at den britiske servitøren overhode ikke var interessert i han. I følge kilder forlot Courtney jobben sin i Kypros for å unnslippe 38-åringen.

Mens Ramazan, en tidligere forretningsmann, reiste rundt Europa oppdaterte han ”fansen” om reisen sin via en blogg.  I følge bloggen hans skulle han fri til servitøren. Og mange av tilhengerne hans tryglet Courtney om å gifte seg med han. I tillegg skal han, ifølge sin egen blogg, ha blitt arrestert flere ganger, og blitt «utestengt fra flere land enn Osama Bin Laden.»

Ramazans besettelse skal ha begynt i 2005 da han var på en dykkerutflukt på Kypros. Murray jobbet som servitør på en kafé, der Culum spiste lunsj.

Selv om hun ikke viste noen interesse for ham, skal han ha stjålet telefonnummeret hennes, og begynt å trakassere henne. Courtneys venner forteller at Culum etter det første møtet kom til kafeen flere ganger. Den ene gangen skal han ha hatt med seg en kniv for å «ta henne», skriver Daily Mail. Men han nektet å gi opp. Ramazan ble arrestert og deportert fra Kypros. Hendelsen gjorde Murray så skremt at hun returnerte til sitt hjem i Liverpool.

I begynnelsen av 2011 nektet Culum fortsatt å gi opp servitøren, til tross for at hun hadde giftet seg med en annen mann. Culum sporet henne opp via Facebook, noe som endte med at hun blokkerte ham fra nettstedet.  I april i år dro 38-åringen fra Bodrum i Tyrkia. På bloggen sin skrev han et innlegg om at han ønsket å gifte seg med Murray, selv om han har skjønt at hun avskyr ham.

På ”gebrokkent” engelsk skrev Ramazan dette på bloggen sin, en direkte beskjed til Courtney:

‘You stupid girl, you didn’t understand why I come to the UK. I will come there, I will kneel down in front of you. I will kiss your hands and I will propose marrying me. You can marry me or you can imprison me. It’s yours to decide.’ Han la til: ‘Please accept my proposal and give me a family. I have only one sister. My father and my mother are both died. Courtney, marry me, why don’t you accept?  I come.’

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2236296/Fruitcake-stalker-sailed-2-500-miles-propose-British-waitress-Seven-year-odyssey-ends-arrest.html

http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/utenriks/stalker/ferie/24491697/

Bilder:

http://gfx.dagbladet.no/labrador/244/244924/24492426/jpg/active/729x.jpg

http://i.dailymail.co.uk/i/pix/2012/11/21/article-2236296-1624EDFC000005DC-162_634x507.jpg

http://www.whatsonningbo.com/news_images/f76e6d5a297e7f8f_Courtney-Murray_2.jpg

Snø og jul henger sammen!

Desember nærmer seg med stormskritt, noe som betyr adventstid med lys i vinduene og mørke allerede på ettermiddagen. Likevel er ikke dette alt man trenger for å få den optimale julestemningen. Veldig mange mener at de ikke får skikkelig julestemning før det er et hvitt dekke på bakken å snøen laver ned.

I følge yr.no skal det i de nærmeste dagene bli minus grader og fredag den 7. Desember er det meldt hele 4 minus grader. Dette vil sannsynligvis føre til glatte veger og det ser ut som det skal snø. Men vil denne snøen bli liggende helt frem til julaften?

”Vi kan ikke annet enn å håpe,” sier Kristin Dalen (16) som er elev ved Skeisvang videregående skole. ”Selvfølgelig håper de fleste på en hvit jul. Det er jo det som er tradisjonen, og som får oss til å kjenne den deilige følelsen av jul!” Sier hun. Etter å ha sett værmeldingen for de to neste ukene virker det som om muligheten er der. ”Snø og jul henger sammen. Jeg får nesten litt julestemning bare av å tenke på det!” ler hun. 

(bildet er hentet fra google)

Forholdet mellom stortinget og regjeringen i Norge!

 

Stortinget er landets nasjonalforsamling.
Stortinget ligger sentralt i Oslo og har 169 representanter hele tiden.

Stortingsvalg hvert fjerde år i Norge.

Stortingets oppgaver er lovgivende, bevilgende og kontrollerende.

 

  • Stortinget har den lovgivende makt, som vil si at det er stortinget som oppretter lovene i Norge der de tar imot lovforslag fra regjering.
  • Stortinget har den bevilgende makten, det vil si at de styrer økonomien, altså de bevilger penger og bestemmer mer eller mindre va pengene bestemt skal brukes til.
  • Stortinget har også den kontrollerende makten, som vil si at de kontrollerer og styrer over regjeringen (parlamentarisme).

Stortinget blir satt sammen av representanter fra ulike partier som til sammen utgjør 169 personer. Med et flertall bak seg blir de til sammen 85 personer som får makten. De er satt sammen av for eksempel tre ulike partier (AP, SV og SP) som til sammen blir flertall.

 

 

Regjeringen består av Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet. På regjeringen sitter statsministeren med sine representanter og driver mer eller mindre den daglige ordenen på landet. Regjeringen blir valgt av de 169 på stortinget.

Regjeringen i Norge har den utøvende makten.

  • De styrer landet til daglig.
  • Er med på å bestemme statsbudsjettet.
  • Gir råd til stortinget.

Forholdet mellom Stortinget og Regjeringen kalles Parlamentarisme, som sier at Stortinget kontrollerer regjeringen. Stortinget trenger flertallet på regjeringen med seg for å få frem for eksempel en lov. Stortinget behandler lovforslag og er enten uenige eller enige med regjeringen (oftest enige). Hvis regjeringen ikke får flertall på stortinget med seg, kan de for eksempel stille til kabinettspørsmål der de truer med å gå av. Stortinget kan også stille til mistillitsforslag der di vil danne en ny regjering.

              

 

Stortinget i Oslo sett forfra.                                                              De tre partiene som sitter i regjering i dag.