Trenger vi formelle krav til kjæledyreiere?

I dag er det veldig lett å skaffe seg kjæledyr. Man kan dra rett på en dyrebutikk å skaffe seg en hamster, eller man kan ta kontakt med noen som driver med avl. På den måten kan hvem som helst skaffe seg en dyrevenn, men hvor lett er det egentlig å ta vare på et kjæledyr på en måte som gjør at det har det godt, og ikke lider?

En undersøkelse ”In Fact”  har utført for VG viser at folket ønsker en ordning som gjør at man stiller formelle krav til dyreeierne. 49,7 prosent av de spurte svarte ja på spørsmålet ”Bør det være noen formelle krav for å få lov til å eie et kjæledyr?”. Kun 28,3 prosent svarte nei, mens 22 prosent svarte at de ikke visste

Blant de som selv eier et kjæledyr, er ønsket enda tydeligere. Hele 56,6 prosent av dyreeierne – og 70,4 av de som har en mening – mener at det bør være slike krav. Samtidig svarer 14,8 prosent at de selv kjenner til kjæledyr som får dårlig behandling.

Det deltok 1025 personer i undersøkelsen som utgjør et representativt utvalg av befolkningen , og alle personene var over 18 år.

– Det viser at folk blir opprørt når de leser om dårlig dyrehold. Det er bra, sier Torunn Knævelsrud, til dyrebar.no. Hun er seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

Likevel mener Knævelsrud at det er urealistisk å oppfylle ønsket, utover kravene som Dyrevelferdsloven allerede stiller.

Loven krever allerede at dyr skal tas hånd om av «tilstrekkelig og faglig kompetent personell», og at barn under 16 år ikke skal ha et selvstendig ansvar for dyr.

– De som selger eller gir dyr til andre, må vurdere om kravene er tilfredsstilt. Men et formelt krav om godkjenning for privat dyrehold, er helt umulig å håndheve. Hvem skulle betalt og administrert et slikt system? spør Knævelsrud.

Det er ofte for lite kunnskap som fører til at dyrene ikke har det bra.

– Noen kan straffe kattunger som har gjort i fra seg inne ved å dytte snuten deres ned i avføringen, eller slå dem når de gjør noe galt. Dette er ikke gode metoder for å oppdra dyr, sier Bjarne O. Braastad.

Han forteller videre at uvitenhet blant dyreeiere kan fort føre til uheldig atferdsutvikling.

– Dersom katten ikke vet om hånden kommer for å kose eller for å slå, blir den usikker, og kan bite. Man bør aldri bruke straff i opptreningen av dyr, men bare belønne positiv atferd, sier han.

Et eksempel er at førstegangsfødende katter trenger rolige omgivelser rundt seg. Hvis ikke, kan det hende at hun ikke tar seg av avkommet sitt på en naturlig og god måte. Katteeiere bør ha kunnskap om dette, sier Braastad til slutt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: