For frihet og menneskeverd

Humanetisk Forbund (HEF) og humanismen. 

Finnes det en Gud, eller flere guder? Er det et liv etter døden? Finnes det synske mennesker?

Hvis du har tenkt gjennom ett eller flere av spørsmålene ovenfor, og har kommet fram til noe som ligner på svar, så har du sannsynligvis et livssyn. Dersom svarene dine er neppe, nei eller niks, så er det mulig at humanismen er det livssynet som står deg nærmest.

Livssyn vil grovt sett kunne deles inn i to forskjellige typer. De vanligste er religiøse livssyn. Her finner vi kristne, muslimer, hinduer og andre med måter å tenke om verden som inneholder ideer om en eller flere guder, og gjerne et liv etter at kroppene våre dør.

Verdslige livssyn er dem som ikke inkluderer noen gud, men som likevel rommer oppfatninger om verden. I Norge er humanismen en ganske vanlig form for verdslig livssyn.

Humanismen er et ikke-teistisk livssyn.

Ikke-teistisk betyr uten tro på Gud eller guder. Dette leddet betyr derfor at humanister er ateister eller agnostikere (eller begge deler).Men hva er ateisme og agnostisisme for noe?

Agnostisisme kommer fra det greske uttrykket ”a gnosis”, som betyr uten kunnskap. I denne sammenhengen betyr det at agnostikere mener at man ikke kan ha kunnskap om Gud eller guder (de gamle grekerne trodde jo på mange guder). En agnostiker mener altså at man ikke kan vite om det finnes en Gud (flere guder), eller ikke.

Ateisme kommer også fra gresk, nærmere bestemt uttrykket ”a theos”, som betyr uten gud. Altså betyr ateisme å ikke tro på Gud eller guder. En ateist mener at det ikke finnes noen Gud eller guder, selv om det selvfølgelig finnes ateister som ikke er helt sikre på at de har rett. På samme måte som religiøse mennesker også kan tvile på om de har rett.

Mange humanister er både agnostikere og ateister. Et godt eksempel på dette er Levi Fragell, som har vært en viktig leder for humanister både i Norge og internasjonalt. Levi kaller seg agnostiker fordi han mener det er umulig å vite om det finnes en gud, og ateist fordi han er overbevist om at det ikke gjør det.

Filosofen Julian Baggini sier at humanismen er ateismens positive ansikt. Enkelt sagt betyr dette at mens ateisme er ikke å tro (på Gud eller guder), er humanismen å tro på noe: på mennesket. Humanister tror på hvert enkelt menneskes unike verdi, bare i kraft av det å være et menneske.

Noen religiøse mennesker påstår at ateisme også er en form for tro på samme måte som kristne tror på Gud. Det blir fort til et spørsmål om ord og om hva man mener med å tro. Hvis det å ikke tro på en gud er en tro, er det kanskje en sport å ikke stå på snowboard?

Humanetisk betyr menneskelig.

Human-Etisk Forbund er for folk som ikke tror på at det finnes noen Gud, men tror på det gode i mennesket. De har ikke noe overtro, trusler om straff, eller løfter om belønning etter døden. Det finnes lokallag rundt over hele Norge som har borgerlige seremonier. Da snakker de om livssynsrettigheter, og kontakter skoler og lokale skolemyndigheter om livssynsundervisning. De arrangerer også andre fester og arrangement.

Har du ingen gud? Ikke vi heller.

Forbundet (HEF) har nærmere 80 000 medlemmer over 15 år, og er det største tros- eller livssynssamfunnet i Norge utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med 120 lokallag og fylkeslag i alle fylker. Human-Etisk Forbund er tilknyttet European Humanist Federation og International Humanist and Ethical Union.

En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livsynslikestilling. Forbundet har i dag ca. 80 ansatte, om lag halvparten arbeider ved fylkeskontorene og resten i den sentrale administrasjonen.

Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd for medlemmene og seremoni- og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn.

De som er medlemmer i Human-Etisk Forbund uttrykker seg slik:

”Human-Etisk Forbund er en organisasjon for mennesker, som ubundet av religion, vil bygge sitt livssyn og sin etikk på medmenneskelighet, personlig erfaring, egen kritisk tenkning og en oppfatning av verden og tilværelsen som har støtte i vitenskapelige metoder og resultater.”

Forbundet arbeider for et samfunn der folk kan selv bestemme hva slags religion og livssyn de vil ha, at alle mennesker skal få tilbud om fullverdige borgerlige seremonier og livssynstjenester, og at folk skal få opplysning om Human-Etisk Forbund gjennom undervisning og arbeid.

Humanetikerne har sine ”sakrament” eller seremonier. Det er navnefest, konfirmasjon, partnerskap og gravferd.

Humanetisk ungdom (HU) – for frihet og menneskeverd.

Landsmøtet i 2005 bestemte at det skulle opprettes et eget stort humanistisk ungdomsforbund, og den 16. august 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet på Tjøme under en ungdomsleir av Human-Etisk Forbund.

Humanistisk Ungdom jobber sammen med Human-Etisk Forbund ovenfor politiske myndigheter og med aksjoner for å få gjennomslag for sine ideologiske og livsynspolitiske standpunkter.

Human-Etisk Forbund har sin egen hjemmeside: http://www.human.no/

HU har også sin egen hjemmeside: http://humanistiskungdom.no/

§2 Humanisme

”Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.

Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanismen har som mål å fremme selvstendighet, frihet og ansvar, og å gi alle mennesker mulighet til å utvikle dette.

I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.”

”Skarpe i tronen”

Humanister har rykte på seg for å være veldig skarpe i tonen overfor religiøse mennesker. Ja, noen mener at humanister hater religion  og religiøse mennesker! Dette er en grov overdrivelse, men den er ikke hentet ut av løse luften.

For noen år tilbake hadde religionen en mye sterkere plass i det norske samfunnet. Religion ble brukt som argument for maktmisbruk, overtro og privilegier. Humanister har vært blant dem som har gjort opprør mot dette, og det har gitt humanismen preg av å være en kjempende bevegelse.

I dag er situasjonen annerledes. I Norge har religionen en svakere plass i samfunnet enn tidligere, og religiøse nordmenn deler gjerne humanisters ideer om menneskeverd.

”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem”, sa Jesus ifølge Bibelen. ”Skad ingen, slik at dere ikke skades”, heter det at profeten Muhammad sa i sin avskjedstale til muslimene. Det samme prinsippet finnes i andre religioner også, og kalles gjensidighetsprinsippet eller Den gylne regelen. Denne regelen kan formuleres på mange forskjellige måter, men betyr alltid det samme: Du skal oppføre deg ordentlig mot andre, for at andre skal oppføre seg ordentlig mot deg.

Man trenger selvfølgelig ikke å være religiøs for å være enig i Den gylne regelen, og humanister slutter seg helhjertet til den. For det er selvfølgelig ikke slik at man blir mindre moralsk selv om man ikke tror på en gud.

Hva tenker humanismen om meningen med livet?

Her begynner det å bli vanskelig. Hva er meningen med livet? Humanismens svar på spørsmålet vil være en eller annen variant av ”ha’kke peiling”. Humanismen har nemlig ikke noe klart svar på dette. Ja, faktisk er det at livet skal ha en bestemt mening, en ganske ”uhumanistisk” tanke. For dersom livet skulle hatt mening i seg selv, ville det vært fordi noen hadde gitt det denne meningen. Og hvem skulle det ha vært som har gitt livet denne meningen? Vel, den eneste som ville ha muligheten til dette, er en allmektig skapergud. Og slike guder tror jo ikke humanister på.

“Jeg kjenner ikke meningen med livet, men jeg synes det er meningsfullt å leve.” – Levi Fragell.

Selv om humanister ikke tror at det finnes én stor mening med livet som er evig og felles for alle mennesker, betyr det selvfølgelig ikke at livet er meningsløst. Det betyr bare at humanister mener at vi mennesker må finne ut av denne meningen eller meningene selv. Dette er en veldig spennende, men også veldig vanskelig, oppgave.

Kilder:

http://humanist.no/

http://www.human.no/

http://humanistiskungdom.no/

http://no.wikipedia.org/wiki/Human-Etisk_Forbund

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: