Hvorfor vokser byene som aldri før?

Under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble det lagt til mange nye fabrikker i de største byene. Dette førte til at mange mennesker valgte å forlate det fredelige, private distriktet til fordel for de overfylte, travle byene for å skaffe seg arbeid i de nye fabrikkene. Arbeidet på gården begynte nemlig å bli alt for dårlig betalt, og folk flest søkte derfor mot byene. Dette fortsatte de neste årene, og i dag vokser byene som aldri før. Tall fra SSB viser at hele 8 av 10 nordmenn bor i byer i dag. Rett etter den andre verdenskrigen bodde bare halvparten av Norges befolkning i byer, så vi ser at tallet har økt mye på kort tid (http://www.ssb.no/norge/bef/). Hvorfor velger folk å flytte fra de rolige distriktene og inn til byene? De som fremdeles foretrekker distriktene, hva får dem til å bli? I denne artikkelen skal jeg drøfte de positive og negative sidene med å bo i distriktet kontra det å bo i en by.

Image

For det første så er utdannings- og arbeidsmulighetene større i byene enn i distriktene. De største byene i Norge tilbyr i dag både høyskoler og universiteter med et stort utvalg av studier. I distriktene vil du kanskje bare finne en barne- og ungdomsskole, noen ganger bare barneskole. Mange av de som er bosatt i et distrikt må derfor flytte eller reise inn til en større by for å gå på videregående og høyskole eller universitet. Om du bor i byen, kan du bli boende hjemme hos foreldrene dine så lenge du ønsker, noe som blir både billigere og kanskje mindre ensomt. Utdanningsmulighetene kan derfor være en fordel med å bo i byen.

De fleste er avhengige av å skaffe seg jobb så fort de er ferdig utdannet, blant annet for å få betalt ned eventuelle studielån. Arbeidsmulighetene i byene er mye større enn i distriktene, og det er fordi folk flest ønsker arbeid innen tertiær- og sekundærnæringene i dag. Det er ikke så mange arbeidsmuligheter innen disse næringene i distriktene. Flere og flere ønsker å bli ingeniører, og i følge en undersøkelse gjort av Database for høyere utdanning (DBH) ble det utdannet 12,2% flere ingeniører i 2011 enn i 2010 (http://www.nito.no/Nyheter/2012/Utdanning-og-miljo/Mange-flere-vil-bli-ingeniorer/). I distriktene finnes det kanskje ikke arbeidsmuligheter for ingeniører, og det kan derfor være smart å bosette seg i en by om man vil arbeide innen sekundærnæringene som for eksempel ingeniør eller oljearbeider.

Likevel er det ikke alle som ønsker å bli ingeniør. Noen ønsker å arbeide innen primærnæringene som for eksempel bønder og fiskere. Det finnes mange arbeidsmuligheter innen disse yrkene i Norge i dag, da spesielt i distriktene. Likevel er det svært få som velger dette. 4 % av Norges sysselsatte arbeider i dag innen primærnæringene. Det er veldig lite, og tallet er synkende (http://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid=360357). Den industrielle revolusjonen er skyld i denne nedgangen også. Før 1800-tallet hadde Norge en dominerende primærnæring, spesielt innen fiske og jordbruk. Da fabrikkene kom økte industrien, og flere og flere flyttet til byene for å få arbeid innen sekundærnæringene. I dag er det mest fokus på service og handel, og hele 76 % av Norges sysselsatte arbeider innenfor tertiærnæringene.

Det at antall mennesker som arbeider innen primærnæringene synker, kan føre til at disse næringene vil forsvinne helt. Dette vil trolig skape en del problemer i landet vårt. Et eksempel er at vi da må importere varer vi trenger fra utlandet, noe som vil bli veldig dyrt. Noe annet som vil bli økonomisk utfordrende er at byene vil bli overbefolket og at arbeidsledigheten vil øke. Det er nemlig ikke nok arbeidsplasser til hele Norges befolkning i bare byene.

Image

Jordbruk har opplevd sterk nedgang de siste årene.

Bilde: http://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid=360357

Det er selvfølgelig andre arbeidsmuligheter i distriktene enn arbeid i primærnæringene. Man kan for eksempel starte en egen bedrift. Et eksempel på en slik bedrift kan være en blomsterbutikk eller en kiosk. Ellers kan man få seg jobb på matbutikken, kanskje det finnes et sykehjem som trenger omsorgsarbeidere, eller man kan være avisbud.

Det finnes også noen som flytter fra byene og inn til distriktene for flere arbeidsmuligheter. Et eksempel er nyutdannede fysioterapeuter. De har ofte vanskelig for å få seg jobb i byene, og mange må derfor flytte inn til distriktene for å skaffe seg arbeid og samle opp erfaring før de kan flytte tilbake til byene for fast jobb på for eksempel et sykehus. Dette gjør at antallet folk som bor i distriktene øker, men om det er slik at folk flytter tilbake til byene når de har fått den erfaringen de trenger, vil tallet synke igjen.

Kriminalitet er helt klart en av de mest negative sidene med det å bo i en by kontra i distriktet.  Det er et stort problem i de største byene i Norge. Vi hører ofte om ran, voldtekt og tyveri på nyhetene, spesielt i hovedstaden Oslo. I følge SSB er Oslo den byen i Norge der det er registrert flest lovbrudd (http://www.ssb.no/ssp/utg/201005/10/). Det kan være fordi det bor så mange mennesker der. Jo flere mennesker det er, desto større blir mangfoldet. Det vil si at det finnes veldig mange forskjellige mennesker i Oslo, og derfor er det tenkelig at mange av dem er kriminelle. Fordi Oslo er en så stor by, er det også flere muligheter til å for eksempel gjøre innbrudd eller stjele i en butikk eller bank.

En annen ting som kan være negativt med å bo i byen er bråket som ofte følger med det å bo tett. Tettbygde nabolag finner man ofte i byer, noe som kan være både positivt og negativt. Det kan være negativt fordi enkelte naboer av og til har invitert litt for mange gjester til fest og spiller litt for høy musikk. Om man bor på landet hører man sjelden busser og biler som durer fordi huset, mens i byene må man regne med dette både på dagen og om natten.

Det som er positivt med å bo tett med naboen, er at man bare kan løpe over om man trenger sukker til vaflene eller om man vil prate litt. Om man bor i distriktet er det ofte lang avstand mellom husene, kanskje flere timer med bil. Det kan ofte bli litt ensomt, og det er nok mange som flytter til byen for det sosiale. Det er lettere å holde kontakten med venner og kjente om begge bor i byen, ikke bare fordi man bor nærmere hverandre, men også fordi det er flere fritidsordninger i byene. Et eksempel er fotball. Om man går på fotball møter man vennene sine ofte og man blir lett kjent med nye fordi man har treninger, reiser på cup og så videre. I distriktene er utvalget av fritidsaktiviteter mindre, og det blir derfor vanskeligere å holde kontakten.

Det at mange flytter fra distriktene og inn til byene truer primærnæringene våre, og dette kan bli et stort problem i fremtiden. Staten må derfor gjøre noe for at flere skal bli fristet til å bli igjen eller flytte til distriktene. Et forslag er at de kan gi mer økonomisk støtte til distriktene, slik at for eksempel bøndene får høyere lønn og slik at det kan opprettes flere fritidsaktiviteter for både barn og voksne.

Vi ser at det er både positive og negative sider med det å bo i byen, og det er både positive og negative sider med det å bo i distriktet. I byen har man flere muligheter innen utdanning, jobb og fritidsaktiviteter, men det er mye bråk og kriminalitet å venne seg til. I distriktene slipper man mye bråk og kriminalitet, men man må venne seg til lange avstander og at man har færre utdannings- og arbeidsmuligheter. Jeg vil gjerne bli boende i byen, og mener det er det beste for meg. Her kan jeg være sosial fordi jeg har vennene mine i nærheten, jeg kan gå og kjøpe meg noe på butikken om jeg får lyst på noe eller trenger noe, og jeg har store muligheter innen utdanning og jobb.

Kilder

  1. http://www.daria.no/skole/?tekst=1432 [3.12.2012]
  2. http://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon [3.12.2012]
  3. http://www.nito.no/Nyheter/2012/Utdanning-og-miljo/Mange-flere-vil-bli-ingeniorer/ [5.12.2012]
  4. http://www.ssb.no/ssp/utg/201005/10/ [6.12.2012]
  5. http://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid=360357 [6.12.2012]

Bildekilder:

  1. http://gfx.dagbladet.no/labrador/149/149821/14982134/jpg/active/978x.jpg
  2. http://www.norgesvel.no/Docs/000018FD/Rudi%20gard_2008_620x345.jpg
  3. http://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid=360357

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: