Advent

Da var advent her, og ventetiden som mange har sett frem til er satt i gang.

 

Helt siden slutten av 400–tallet har ordet advent blitt brukt som navn for denne ventetiden, ordet betyr egentlig (Herrens) ankomst og man se på denne ventetiden som en forberedelses tid der alt skal gjøres klart til Jesus fødsel. Første søndag i advent faller alltid mellom 27. November og 3. Desember, og markerer begynnelsen på kirkeåret. I år falt den første søndag i advent den 2. Desember.

 

Hvor lenge adventstiden varer kommer an på hvilken kirke en kommer fra. I protestantiske og katolske kirker varer adventstiden fire uker og i ortodokse kirker varer advent i seks uker. Mens i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken markerer de ikke advent.

 

I adventstiden er det blitt vanlig å pynte i hjemmene med forskjellig adventspynt som kranser, lys og kalendere ofte i varme farger som lilla og rød. Julemarkeder hopper frem og gir en gammeldags julestemning med muligheter for å få kjøpt unike og flotte håndlagde gaver og eksklusive matprodukter. De mange julebordene popper opp og bugner av mat og masse drikke som har ført til at advent har blitt en tid for fråtsing. Advent brukes i stor grad til shopping av flotte julegaver til familie og venner. Julebakst er en tradisjon for mange og julekonserter eller juleforestillinger blir satt opp.

 

Adventslysestakene tennes og finnes i mange hjem. De består av 4 lys, som representerer hver søndag i advent. For hver søndag som kommer tennes et lys, som så akkompagneres med det neste lys den neste søndagen. Det tennes et lys helt til alle fire lysene er tent. Det er vanlig å synge eller lese et vers om advent når en tenner et lys. Eksempel på en sang er: Advent av Inger Hagerup.

adventskrans

 

Forbundet med adventstiden er også faste. I ca. år 480, ble det bestemt at hver mandag, onsdag og fredag i advent skulle man faste. Dette var gjort for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Det finnes fortsatt mange katolske land som fremdeles praktiserer fastereglene. Men i de protestantiske land har ikke reglene hatt noen stor betydning siden 1500-tallet. I det norske bondesamfunnet var det likevel innskjerping på kostholdet i ukene før jul. Men som nevnt tidligere har det i nyere tider komt julebord, noe som har gjort om adventstiden til en tid for fråtsing.

 

 

Advent er en tid for familie og venner, det er en tid for kos og hygge med mat og tradisjoner, mennesker kommer sammen og gjør klart til jul. For mange religiøse mennesker er ikke ventetiden bare klargjøring for jul, men også en forberedelses periode for Jesu ankomst. Advent er en tid for sammenkomst, en tid for folk å være sosiale og glade. Kort og godt er advent en tid for folk som er glade i hverandre og takknemlige for det de har.

 

God advent alle sammen!

raikaha og amako96

 

Tekst:

–       http://no.wikipedia.org/wiki/Advent

–       http://en.wikipedia.org/wiki/Advent

–       http://www.whychristmas.com/customs/advent.shtml

–       http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvmaria/advent/advent_1_lys.htm

 

Bilde hentet fra:

–       http://www.msl.no/juladvent.htm

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: