Roser Er Røde

depressed-man

 

En ensom mann sitter på stolen i sinne

Mon tro han har noe dystert i minne

Erfaringer fra livet, han tenker på

Skal han noe? Er det noe han må?

 

Jeg ser hans uttrykk, jeg ser inn i hans sjel

Hans legeme rystes, han selv er ikke hel

Jeg vil hjelpe denne mannen, han trenger en hånd

Hvem er det som piner? Hvem holder ham i bånd?

 

Han er revet i stykker, hva skal han gjøre?

Han er blant de døve, der ingen kan høre

Nå sitter han der, og må alene lide

Hvem er på hans lag, hvem tar hans side?

 

Et indre inferno av tanker om død

Han trenger sårt hjelp, han er jo i nød.

En gjerning han en gang i tiden har sett

Spinner ham sammen, han blir fanget i et nett.

 

Nettet består av hans mørke og frykt

Hvor er hans vilje, hvor er hans lykt?

Han må komme seg ut, han må finne en vei

Der sannheten lever og ingen dømmer deg.

 

I en verden der ingenting er som det skal

Må vi alle lære å takle et fall

Roser er røde, og fioler er blå

Men de blåe er døde, og de røde er så få.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: