Skjult homofili?

For mennesker som er født i 1970-, 1980-, og 1990-årene er det kanskje rart å forestille seg at det fantes en verden – like før de ble født – da ordet “homofil” aldri sto på trykk i noen avis. Det ble aldri nevnt i noen Dagsrevy på TV og nesten aldri omtalt i radio. Det er ikke helt sant å si at homofilien alltid har vært skjult. For i det gamle Hellas ble den sett på som en naturlig variant av kjærlighetslivet. Det fryktlige var det som skjedde siden.

Sapfo.

I oldtiden var det en dame som het Sapfo. Hun hadde et akademi på den greske øya Lesbos i grekerens storhetstid. Sapfo hadde mange unge jenter på skolen sin der de lærte dans og musikk og lyrikk, og hver gang en av elevene forlot skolen, skrev hun et glødene kjærlighetsdikt til dem. Sapfo var ofte trist, og hun skrev så vakre dikt om sin kjærlighet at den dag i dag regnes blant verdenslitteraturen fineste.

I middelalderen ble de fleste av Sapfos dikt brent. Antikke kilder slår fast at Sapfo skrev ni bind med poesi, men kun en prosentandel av hennes verk har overlevd.

Det var særlig paven og kirken som ikke ville høre snakk om slik ”pervers” kjærlighet.  Men det som nok var mest pinlig var at det kunne komme så vakre dikt ut av denne kjærligheten.

I victoriatiden mente man at når Sapfo kunne skrive så vakre dikt og beskrive markblomster på en så fortryllende måte, så kunne hun umulig være lesbisk.

Men denne dikterinnen er altså årsaken til at homofile kvinner kalles lesbiske. Egentlig er det direkte oversatt til: Et menneske som lever i tråd med dikterånden på Lesbos.

“No er du komen. Å godt!

Eg har lengta så til deg.

Elden har hjarta mitt nått,

eg vil deg.

Signe deg, seier eg,

tre gonger signe deg.

Likeså lenge som du,

no har vore borte frå meg.”

–       Sapfo

 

Gjestebudet.

Planton gjengir i dialogen Gjestebudet en skapelsesmyte, der opprinnelsen til de tre kjærlighetsvariantene forklares:

Opprinnelig var alle mennesker sammenvokste tvillinger, enten to menn sammen, to kvinner sammen eller en mann og en kvinne. Da menneskene var ulydige og stjal ilden fra himmelen, ble Zeus sint og sendte en tordenbolt som splittet alle menneskeparene i to. Derfor er vi bare én og én nå. Men evig og alltid går vi rundt og savner vår andre halvdel. De som var i kvinnepar lengter etter en kvinne, de som var i mannepar etter en mann, og de som var i et mann-kvinnepar lengter etter en av det annet kjønn.

Dette er en vakker myte, og den forklarer kjærlighetvariantene på en god og fin måte.

Har noen lest om dette på skolen?

I Anne Franks dagbok ble de sidene som fortalte om hennes forelskelse i en annen jente strøket fra manuskriptet.

Anne Frank – fra ”Anne Franks Dagbok”, 5 Januar, 1944

–       Jeg går i ekstase hver gang jeg ser den nakne formen av en kvinne, som Venus for eksempel. Det slår meg som så flott og utsøkt at jeg har problemer med å stoppe tårene som triller nedover kinnene mine.

William Shakespeare ga uttrykk for sin store kjærlighet til en mannlig venn i flere av sine berømte sonetter. Og den engelske forfatteren Oscar Wilde ble dømt til fengsel for sitt kjærlighetsforhold til en annen mann.

Sannheten om menneskeheten er at den aldri har vært 100 prosent heterofil. Det er utallige eksempler på klussing med kildene og hemmeligholdelse. Likegyldig? Å, nei. Slike opplysninger om fortidens homofile kan være avgjørende. De betyr at  en ung homofil kan si til seg selv: “Jeg er ikke alene! Historien er full av mennesker som meg!”

Kilder:

Tenk på det! (etikk og livssyn for humanistike konfirmanter)

http://www.poets.org/poet.php/prmPID/318

Tagged , , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: