Konflikten i Vest-Sahara

Det finnes utrolig mange konflikter i verden. Konflikten mellom Israel og Palestina, og konfliktene i Syria og Libya, settes ofte på dagsorden. Men det finnes mange konflikter vi glemmer, som glir bort i det store bildet. I denne oppgaven vil jeg sette fokus på en av disse glemte konfliktene og rette blikket mot Vest-Sahara.

Vest-Sahara ligger nord i Afrika mellom Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i sør og øst, og Atlanterhavet i vest. Arealet er 266 060 km2, landskapet er for det meste stenørken. Menneskene som lever i Vest-Sahara er et nomadefolk som kalles det saharawiske folket. De lever for det meste av å drive med kameler, geiter og fisk. Vest-Sahara har vært preget av konflikter i over hundre år, og regnes som Afrikas siste koloni.

vest_sahara
neitileu.no

Afrika er et kontinent som har vært preget av kolonier i lange tider. Vest-Sahara ble en fransk koloni på 1700-taller. Europeiske land hadde en stor interesse i å kolonisere Afrika, men de måtte finne ut hvordan denne koloniseringen skulle foregå. I 1884 hadde disse landene en konferanse i Berlin for å finne ut hvordan de skulle dele Afrika på mest rettferdige måte. Tyskland, Østerrike-Ungarn, Belgia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Italia, Nederland, Portugal, Russland, Spania, Sverige, Norge, Tyrkia og USA møtte på denne konferansen. De bestemte at Vest-Sahara skulle tas fra Frankrike og tildeles Spania. Det saharawiske folket ville være en selvstendig stat, og kjempet aktivt i mot koloniherrene.

I 1973 startet saharawiene sin egen frigjøringsorganisasjon, Polisario, en organisasjon som ønsket å kjempe mot kolonimakten militært. Polisario fikk et bra militær, og gjorde det mindre lønnsomt for Spania å ha Vest-Sahara som koloni. FN syntes saharawiene ble undertrykt, og begynte derfor å presse Spania til å starte avkoloniseringen. Planen var at det skulle gjennomføres en folketelling, slik at de deretter kunne ha en folkeavstemning. Dessverre gikk ikke planen helt som den skulle. Marokko og Mauritania mente de hadde krav på Vest-Sahara, og ba FN om å stoppe dekoloniseringsprosessen. For første gang i historien gikk FN med på dette, og lot Marokko og Mauritania ta med saken til Den internasjonale domstolen i Haag. Dommen ble at landene ikke hadde krav på området.

Selv om Marokko og Mauritania egentlig hadde tapt saken, ga de seg ikke. I 1975 invaderte de Vest-Sahara, selv om det på den tiden fremdeles var spanske styrker på området. Spania prøvde ikke å hindre invasjonen, men trakk seg formelt ut et år senere i 1976. Den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisario hadde et veldig godt militære, og de ville kjempe i mot Marokko og Mauritania. Marokko og Mauritania så på Polisario som en trusel, og måtte legge opp en ny strategi. De startet å angripe sivilbefolkningen i Vest-Sahara, og fikk på denne måten Polisario til å bry seg mer om å beskytte sivilbefolkningen enn å kjempe mot invasjonen. Store deler av sivilbefolkningen i Vest-Sahara flyktet til nabolandet Algerie, hvor de opprettet flyktningeleirer. I disse leirene bor de den dag i dag, og forholdene er grusomme. Mange barn er underernærte, og ungdommene har ingen fremtidsutsikter.

Vest-sahara_21814_klippet_large
fn.no

I Mauritania var det flere innbyggere som fikk sympati med Polisairo. Den sittende mauritanske regjeringen måtte gå av, og en ny regjering ble dannet. Den nye regjeringen inngikk en avtale og et samarbeid med Polisario. For å få være med på dette samarbeidet måtte Polisario gi avkall på alle krav på Vest-Sahara, noe de gjorde.

Marokko måtte også kjempe mot Polisario. Selv om Marokkos militær var mye sterkere og større enn Polisarios, var Polisario mer kjent i området, og drev en slags geriljakrig på Marokkanske styrker. Det ble en dyr krig for Marokko, og deres nye taktikk var nå å bygge forsvarsmurer. Det begynte de med på 1980-tallet, noe som fungerte på ønsket måte. Krigslykken snudde, men det ble allikevel for dyrt for Marokko å krige over lengre tid, så de ønsket en fredsavtale med Polisario. De prøvde flere ganger uten å lykkes, men i 1991 inngikk de våpenhvile. Gjennom denne våpenhvileavtalen skulle det avholdes en folkeavstemning i 1992. På denne avstemningen skulle lokalbefolkningen i Vest-Sahara få bestemme selv om de ville bli en selvstendig stad, eller bli en del av Marokko. Selv om begge partene hadde blitt enige om denne avtalen, nektet Marokko å avholde en folkeavstemning i Vest-Sahara.

SAHARA+POLISARIO-M69Oerkenkamp3004

Enda har ikke denne folkeavstemningen funnet sted. I mer enn 20 år har den saharawiske befolkningen sittet tålmodig å ventet på at forhandlingene skulle starte igjen. Halve befolkningen i lever under brutal okkupasjon i Vest-Sahara, mens den andre halvdelen fremdeles bor i de grusomme leirene i Algerie. Personlig synes jeg det er grusomt at vi lar det være slik enkelte steder i verden nå i 2013. Jeg håper Vest-Sahara snart blir anerkjent som egen stat slik at rettferdigheten seirer og saharawiene får det bedre.

28176_624800907534119_1695357803_n
auf.no

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: