Hva betyr språk for oss mennesker?

Språket vi snakker er ord vi har lært oss og som vi har satt sammen til setninger. I løpet av de seks første årene våre lærte vi oss 14 000 nye ord, og de fleste lærte vi oss av å høre på de rundt oss (Fra Saga til CD 10B s. 157). Hva skjer med disse ordene nå? Språket vårt blir hele tiden påvirket av andre språk, og her i Norge merker vi store forandringer. Mange av de ordene vi hører og sier hver dag er ikke norske, de er ord som vi har lånt fra andre språk, enten for lenge siden eller i nyere tid. Gjør dette at vi mennesker ikke lenger føler oss hjemme i vårt eget land, eller bryr vi oss ikke om det? Hva betyr egentlig språk for oss mennesker? Det er min hovedproblemstilling, og i denne artikkelen skal jeg ta for meg ulike måter språket påvirker identiteten og selvfølelsen til oss mennesker på.

 

Vi kan si at et språk er et kjennetegn på et land, og derfor har språket ofte noe å si for identiteten og selvfølelsen hos de menneskene som bor i landet. Identitet er et slags merke, det du kjenner igjen hos noe eller noen. Selvfølelse er hvordan du føler deg om deg selv eller om noe rundt deg. Har du det bra, er fornøyd med deg selv og fornøyd med hvordan det er rundt deg, har du nok en bra selvfølelse.

 

Språk med stor betydning

 

Amal Mahnin (16) konkluderer i artikkelen «Norge blir til engelsk?» med følgende: «Vi burde kjempe for forebyggende tiltak til denne engelskbruken. Jeg tror dette i fremtiden vil kunne få katastrofale utfall» (http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3986754.ece#.T2H7pey29eQ). Vi ser at han er en av de som ikke ønsker at språket vårt skal bli påvirket av for eksempel engelsk. Han er en av mange som føler seg truet av påvirkning av språk. Ofte ser vi debatter på TV og leser i aviser eller på Internett at mange er redde for at språket skal forsvinne. Det finnes mange som har sterke meninger om saken, og det kan være fordi språket betyr mye for dem, og det av flere forskjellige grunner.

 

For det første kan det være at noen er stolte av og glade i språket sitt, og de vil derfor ikke miste det. Om språket i et land forsvinner, vil det si at en del av kulturen deres forsvinner. Det er nok dette folk er redde for. Kultur kan være mye, og alle land har sine kulturer. Noen eksempler på norsk kultur kan være bunad, kjøttkaker og ski. Det er ting som vi holder fast ved og tar vare på, på samme måte som noen nå tviholder på språket vårt slik at det ikke skal bli byttet ut med for eksempel engelsk, som er det språket som påvirker oss mest. Det er noe vi merker ved å høre på menneskene rundt oss, eller når vi prater selv. Her i Norge bruker vi for eksempel ordene «harddisk» og «tights» mye, ord som egentlig er engelske.

 

De som er stolte av språket sitt får kanskje en god følelse av å snakke det språket. Språket de snakker er med på å bygge opp selvfølelsen deres, fordi de føler seg bra og har mye selvtillit når de snakker. Det er viktig å ha god selvtillit, og derfor er det at de er stolte over språket sitt en god grunn til at de kjemper mot påvirkning av språk.

 

En årsak til at noen er stolt av språket sitt kan være at det minner dem om noe eller noen. Det kan for eksempel være at landet har gått gjennom mye for å få frihet, og de vil derfor ta godt vare på tradisjonene og kulturene i landet som et symbol på at de er sterke. Det kan også være at språket minner en om personer en var glad i som kanskje har gått bort.

 

En konsekvens av påvirkning av språk kan derfor være at mange kan miste «identitetsfølelsen» sin, fordi når noen er glade i språket sitt føler de seg knyttet til det og føler da at de hører til det. Om det forsvinner, kan det være at de for eksempel ikke føler seg hjemme i sitt eget land lenger, fordi språket har forandret seg så mye. De føler seg kanskje ikke tilfreds i et samfunn der folk bruker andre ord enn de som før var vanlige. Det kan føre til at personer som før var stolte over språket sitt, kanskje ikke er det mer på grunn av alle forandringene.

 

Påvirkning er positivt

 

På en annen side kan det være noen som ikke er imot påvirkning av språk. De mener det er positivt, og det kan være av flere forskjellige grunner. Det kan være at de får bedre selvfølelse av å snakke et annet språk, og det kan være at de mener det er bra at vi får en blanding av ulike språk. Å få en blanding av ulike språk kan være lærerikt, fordi det kan gjøre at en lærer seg nye språk raskere, og dermed kan flere mennesker i verden kommunisere lettere.

 

Som jeg nevnte ovenfor kan det være at de som ikke bryr seg så mye om at språket i et land blir påvirket, får bedre selvfølelse av å snakke et annet språk. Enkelte ord og setninger er lettere å sei på for eksempel engelsk. Selv har jeg hørt at mange synes det er enklere å si «I love you» enn «jeg elsker deg». I følge førstelektor ved UiB, Eli-Marie Danbolt Drange, er det også lettere å si at noen er «big» enn at de er tykke (http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220254). Vi ser at det er noen ting som er lettere å si på andre språk, men hvorfor det?

 

En grunn til det kan være at mange nordmenn, spesielt ungdommer, ser mye amerikansk TV. Der sier de ofte «I love you» til hverandre, og da føler vi kanskje at setningen får en annen betydning på engelsk enn på norsk. Kanskje vi føler at det ligger mer følelser i den norske ”versjonen”, og at den er litt mer seriøs? Kanskje vi føler at det norske blir litt for seriøst for oss, og at vi derfor sier det på engelsk i stedet?

 

Men hva vil skje med det norske språket etter hvert, om det ikke betyr noe særlig for ungdommen, som etter hvert skal ta over her i verden? Det er mange som bekymrer seg for dette. Jon Bing fra Bergens Tidende og Bjørn Tore Bryn fra Aftenposten mener begge to at engelsken vil ta over i Norge i løpet av de neste hundre årene (http://aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece#.T3H2mey29eQ). Norsk Språkråd er også bekymret. De vil ikke at engelsk skal erstatte norsk, og de arbeider for å «gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger […]» (http://sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Om-oss). Språkrådet vil altså prøve å få folk flest til å knytte seg til det norske språket, være glad i det og holde fast på det. De vil at folk skal føle identitet og selvfølelse til det norske språket. Språkrådet har til og med laget en liste med forslag til ord som skal erstatte alle de engelske ordene vi har i dag. Et eksempel er keyboard, som de vil erstatte med «tangentfjøl» (http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece).

 

Konklusjon

 

Som vi ser så kan språk bety mye forskjellig for oss mennesker. Alle mennesker er forskjellige, og derfor er det vi ser på som identitet og selvfølelse forskjellig fra person til person. Språk kan bety mye for enkelte, mens for andre ikke fullt så mye. Noen får selvfølelse av å lese avisa eller snakke og synge på sitt eget språk, fordi han eller hun er stolt over og glad i språket sitt. Andre kan godt lese en heil bok på engelsk og bruke svenske ord i hverdagen uten at det gjør noe for dem. Det betyr nødvendigvis ikke at de ikke er stolte over språket sitt, det kan bety at de er åpne for et mer flerspråklig samfunn eller at de er interesserte i språk og derfor lystne på å bruke andre ord.  

 

Jeg mener at et språk er et kjennetegn på et land, og at alle land bør ha et eget språk om de ønsker det. Likevel synes jeg ikke det er galt å bli påvirket av andre språk med noen ord. Som jeg har nevnt så blir vi påvirket av blant annet engelsk her i Norge, og det tror jeg gjør det lettere å lære engelsk på skolen, fordi da bruker vi språket mer enn hva vi hadde gjort uten påvirkning av språk. 

 

Kilder

1. Mahnin, Amal (2011): Norge blir til engelsk? <http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3986754.ece#.T2H7pey29eQ> (26.05.2013)

2. Kristoffersen, Gjert (2005): Vil det norske språk overleve?

<http://aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece#.T3H2mey29e> (26.05.2013)

3. http://sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Om-oss (26.05.2013)

4. http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece (26.05.2013)

5. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220254 (26.05.2013)

6. Fra Saga til CD 10B av Marit Jensen og Per Lien, Forlaget Fag og Kultur

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: