Takk for oss

img_1322

Sommeren nærmer seg, og solen skinner endelig på himmelen. Etter å ha lengtet lenge etter sommeren er den endelig her. Vi har nå gått inn i den første av sommermånedene, og vi har allerede hatt et par dager med nydelig sommervær, noe som de fleste synes var vell fortjent etter en uvanlig kald vår. Det at sommeren er her betyr også sommerferie for de fleste. For meg, og veldig mange andre betyr det at skoleåret snart er over og at et nytt skoleår begynner til høsten. Det vil også si at vårt år med Røysta snart er over. I den sammenhengen har jeg intervjuet flere av Røystas dyktigste journalister, altså mine kjære klassekamerater, om hvordan deres opplevelse av Røysta 2013 har vært.

Jeg satt meg ned med min gode venn, klassekamerat og journalistkollega Mathilde Hartvigsen(16)  for å spørre henne om hvordan hun har opplevd tiden med Røysta.

”Det beste med å skrive i Røysta har vært flere ting. Det har gitt oss en mulighet til ’å være på hogget’ i nyhetene, og dermed har vi blitt mer opplyst om hva som egentlig skjer ’der ute’. En annen ting kan være at vi har måtte tvinge oss selv til å skrive, og kanskje lese, mye mer enn det vi er vant til. Vi har skrevet mye og blitt bedre for hver gang.”

På spørsmålet om det var noe negativt med Røysta svarer Hartvigsen at det var ikke alltid like lett å finne ut hva en skulle skrive om

”men  jeg føler at jeg er blitt mye mer engasjert i det å se hva som foregår i verden og Norge, jeg har også lært en del om for eksempel forskjellige organisasjoner, synspunkter på ting og så videre. Samtidig som jeg kjenner at skrivetreningen gjorde meg til en bedre skribent.”

Mathilde vil virkelig anbefale andre klasser til å gjøre det samme, og påstår at de som tar det seriøst kommer til å få stor utbytte av det. ”Jeg kommer til å savne det å skrive artikler, selv om det ikke alltid var like gøy, har det hjulpet meg til å bli flinkere enn det jeg var, og jeg har blitt mer positiv til det å skrive. Det var alltid like morsomt når man skulle bla gjennom nyhetene og man så ting man ikke hadde sett før.”

Det var ikke alle som jobbet like ivrig med Røysta. En anonym 16 åring er en av dem som har vært heller passiv når det kommer til å skrive tekster til klasseavisen.

”Det har vel enkelt og greit seg slik at jeg ikke har prioritert norsk, i forhold til andre fag. Dessuten er jeg veldig glad i å se på morsomme filmer og bilder på nett, men jeg skrev faktisk et par tekster som jeg ikke turte å publisere.”

Angrer 16åringen i ettertid på at han ikke var mer aktiv? Både ja og nei. ”Jeg angrer på at jeg ikke har fått den skrivetreningen som de mer aktive har fått, men jeg har jo hatt det veldig kjekt med det andre jeg har gjort. Jeg har lest noen av tekstene i Røysta, men langt i fra alle! De tekstene jeg har lest har vært veldig spennende og jeg er stolt av å være en del av klasseavisa, selv om jeg ikke har bidratt like mye som de andre.

Da Helene Alcott(17) fikk høre at vi skulle ha en klasseavis, synes hun det virket både kult og spennende.

”Det at vi selv skulle skrive innlegg til vår egen klasseavis på nett hørtes veldig spennende ut. I begynnelsen var jeg litt nervøs, fordi jeg visste at alle kunne se hva jeg skrev, men jeg ble vant med det etter hvert,”

Jeg spurte om det var noe som ikke var så positivt med Røysta. ”I begynnelsen, da vi skrev en tekst i uka hver, synes jeg det ble litt hektisk. Jeg fikk ikke jobbet skikkelig med hver tekst, fordi jeg måtte prioritere annet skolearbeid. Det ble mye bedre etter jul, da vi begynte med å skrive annenhver uke!”

Alcott sier seg enig med Hartvigsen om at Røysta har vært lærerikt, og gjort oss mer komfortable i skrivingen. ”Jeg er blitt mer selvsikker på mine egene skriveferdigheter,” smiler en sommerklar Helene.

For å summere opp det hele kan jeg vel konkludere med at det å skrive i Røysta har vært både lærerikt, spennende og litt stressende. Det er helt klart noe alle i klassen vil huske, og det vil garantert bli veldig minnerikt i fremtiden. Med tanke på at Røysta ligger på internett, kan vi når som helst gå inn på nettsiden og lese tekstene vi skrev det første året på Skeisvang vgs. Vi kan se hvordan skrivingen vår har utviklet seg fra de aller første tekstene og til de siste tekstene rett før skoleslutt. Vi kan lese om hva som interesserte oss da, og vi vil garantert sitte igjen med gode minner om alle de gangene vi leste gjennom hverandres tekster, og hjalp hverandre med retting av språket og bedre formuleringer. Røysta har fungert som en øvingsplattform, hvor vi har prøvd oss frem, kanskje feilet og lært av det. Vi har også lært av hverandre og på den måten blitt bedre kjent med hverandre. Selv om noen synes at klasseavisa har vært en pest og plage, vil vi nok alle, noen mer enn andre, savne den litt når vi ser tilbake på den. God sommer hilsen alle i klasse 1STA.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: