Category Archives: Uncategorized

Takk for oss

img_1322

Sommeren nærmer seg, og solen skinner endelig på himmelen. Etter å ha lengtet lenge etter sommeren er den endelig her. Vi har nå gått inn i den første av sommermånedene, og vi har allerede hatt et par dager med nydelig sommervær, noe som de fleste synes var vell fortjent etter en uvanlig kald vår. Det at sommeren er her betyr også sommerferie for de fleste. For meg, og veldig mange andre betyr det at skoleåret snart er over og at et nytt skoleår begynner til høsten. Det vil også si at vårt år med Røysta snart er over. I den sammenhengen har jeg intervjuet flere av Røystas dyktigste journalister, altså mine kjære klassekamerater, om hvordan deres opplevelse av Røysta 2013 har vært.

Jeg satt meg ned med min gode venn, klassekamerat og journalistkollega Mathilde Hartvigsen(16)  for å spørre henne om hvordan hun har opplevd tiden med Røysta.

”Det beste med å skrive i Røysta har vært flere ting. Det har gitt oss en mulighet til ’å være på hogget’ i nyhetene, og dermed har vi blitt mer opplyst om hva som egentlig skjer ’der ute’. En annen ting kan være at vi har måtte tvinge oss selv til å skrive, og kanskje lese, mye mer enn det vi er vant til. Vi har skrevet mye og blitt bedre for hver gang.”

På spørsmålet om det var noe negativt med Røysta svarer Hartvigsen at det var ikke alltid like lett å finne ut hva en skulle skrive om

”men  jeg føler at jeg er blitt mye mer engasjert i det å se hva som foregår i verden og Norge, jeg har også lært en del om for eksempel forskjellige organisasjoner, synspunkter på ting og så videre. Samtidig som jeg kjenner at skrivetreningen gjorde meg til en bedre skribent.”

Mathilde vil virkelig anbefale andre klasser til å gjøre det samme, og påstår at de som tar det seriøst kommer til å få stor utbytte av det. ”Jeg kommer til å savne det å skrive artikler, selv om det ikke alltid var like gøy, har det hjulpet meg til å bli flinkere enn det jeg var, og jeg har blitt mer positiv til det å skrive. Det var alltid like morsomt når man skulle bla gjennom nyhetene og man så ting man ikke hadde sett før.”

Det var ikke alle som jobbet like ivrig med Røysta. En anonym 16 åring er en av dem som har vært heller passiv når det kommer til å skrive tekster til klasseavisen.

”Det har vel enkelt og greit seg slik at jeg ikke har prioritert norsk, i forhold til andre fag. Dessuten er jeg veldig glad i å se på morsomme filmer og bilder på nett, men jeg skrev faktisk et par tekster som jeg ikke turte å publisere.”

Angrer 16åringen i ettertid på at han ikke var mer aktiv? Både ja og nei. ”Jeg angrer på at jeg ikke har fått den skrivetreningen som de mer aktive har fått, men jeg har jo hatt det veldig kjekt med det andre jeg har gjort. Jeg har lest noen av tekstene i Røysta, men langt i fra alle! De tekstene jeg har lest har vært veldig spennende og jeg er stolt av å være en del av klasseavisa, selv om jeg ikke har bidratt like mye som de andre.

Da Helene Alcott(17) fikk høre at vi skulle ha en klasseavis, synes hun det virket både kult og spennende.

”Det at vi selv skulle skrive innlegg til vår egen klasseavis på nett hørtes veldig spennende ut. I begynnelsen var jeg litt nervøs, fordi jeg visste at alle kunne se hva jeg skrev, men jeg ble vant med det etter hvert,”

Jeg spurte om det var noe som ikke var så positivt med Røysta. ”I begynnelsen, da vi skrev en tekst i uka hver, synes jeg det ble litt hektisk. Jeg fikk ikke jobbet skikkelig med hver tekst, fordi jeg måtte prioritere annet skolearbeid. Det ble mye bedre etter jul, da vi begynte med å skrive annenhver uke!”

Alcott sier seg enig med Hartvigsen om at Røysta har vært lærerikt, og gjort oss mer komfortable i skrivingen. ”Jeg er blitt mer selvsikker på mine egene skriveferdigheter,” smiler en sommerklar Helene.

For å summere opp det hele kan jeg vel konkludere med at det å skrive i Røysta har vært både lærerikt, spennende og litt stressende. Det er helt klart noe alle i klassen vil huske, og det vil garantert bli veldig minnerikt i fremtiden. Med tanke på at Røysta ligger på internett, kan vi når som helst gå inn på nettsiden og lese tekstene vi skrev det første året på Skeisvang vgs. Vi kan se hvordan skrivingen vår har utviklet seg fra de aller første tekstene og til de siste tekstene rett før skoleslutt. Vi kan lese om hva som interesserte oss da, og vi vil garantert sitte igjen med gode minner om alle de gangene vi leste gjennom hverandres tekster, og hjalp hverandre med retting av språket og bedre formuleringer. Røysta har fungert som en øvingsplattform, hvor vi har prøvd oss frem, kanskje feilet og lært av det. Vi har også lært av hverandre og på den måten blitt bedre kjent med hverandre. Selv om noen synes at klasseavisa har vært en pest og plage, vil vi nok alle, noen mer enn andre, savne den litt når vi ser tilbake på den. God sommer hilsen alle i klasse 1STA.

Advertisements

Hva får oss til å lese nyhetene?

Nyheter er overalt, på nettet, i avisene og på TV-en. Vi har ulike sorter av nyheter. Noen velger å lese om politikk, andre leser om underholdning eller om kultur. Hva får oss til å lese nyhetene? Ville vi valgt å lese om Whitney Houstons død, eller andre kjendisers død, eller ville vi valgt å lese om en fem år gammel gutt som dør av sult? Leser vi de triste nyhetene eller de gode nyhetene? Hvilken rolle spiller overskriften, og er det interessene som bestemmer? I denne teksten skal diskutere disse spørsmålene og prøve å finne noen svar, og i slutten skal jeg komme med mine egne tanker.

Image

Den norske avisen VG

12. februar 2012 var CNN de første som kom ut med nyheten om at den legendariske sangeren Whitney Houston var død. Nyheten om hennes død ble mottatt med enorm tristhet og fikk oppmerksomhet fra hele verden. Nyheten om en fem år gammel afrikansk gutt som døde av sult samme dag som Whitney Houston fikk ikke den samme oppmerksomheten. Hvorfor er det slik? Whitney Houstons død var sjokkerende og uventet, en spesialitet for tabloidnyhetene. Tabloidene jakter på sensasjonelle og sjokkerende nyheter for å få folk sin oppmerksomhet. Den fem år gamle gutten i Afrika som døde den samme dagen fikk ikke den samme oppmerksomheten fordi det til vanlig skjer menneskekatastrofer i Afrika. Med andre ord, det er ikke en uventet og sjokkerende nyhet.

Norske medier har politiske nyheter på deres dagsorden, og redaktøren og journalisten jobber ut planene deres. De prøver alltid å være politisk korrekte og ha en radikalprofil, som vil si at de prøver å oppnå full pressestøtte.

Media mener også at folk vil vite mer om hva som har gått galt, enn hva som har gått bra. Derfor er verden ofte presentert på en negativ måte, da skal leserne være mer interessert i å lese det. Nyheter om krig, værkatastrofer og kriminalitet vekker mye oppmerksomhet. I en liste på 19 kategorier, kommer kjendisskandaler sist. Dette er hva en Pew-undersøkelse fra USA viser. Et eksempel kan være at vi er en mer interessert i  hvordan situasjonen er i Midtøsten enn hvem som hadde den styggeste kjolen på Oscar utdelingen. Som nevnt tidligere, fikk nyheten om Whitney Houston død veldig mye oppmerksomhet, men det var nok fordi det ikke var en vanlig kjendisskandale. Det var heller negativ nyhet. Alt i alt,  så kan vi si at de negative nyhetene vinner oppmerksomheten over de gode nyhetene.

Men hva med overskriften, er den fengende? Hvis overskriften er interessant og kanskje unormal vil vi kanskje ville lese nyheten. En nyhet med en kjedelig overskrift kan også være en interessant tekst, men vil ikke få samme oppmerksomhet på grunn av overskriften.

Image

Et eksempel på en overskrift som kan være fengende.

Hvorfor velger vi forskjellige nyheter? Noen av oss velger for eksempel å lese om mote og kjendiser, mens andre velger å leser om politikk. Interessene våre bestemmer hvilke nyheter vi finner interessante nok til å lese. Hvis du var en person som var veldig interessert i mote og kjendiser ville du nok ha valgt å lese nyheter under dette temaet. Mens hvis du var en annen person med andre interesser, ville du kanskje ha lest om økonomi, værkatastrofer, politikk, underholdning eller kultur. Men menneskers interesse i nyheter kan også være mye mer intense når det er fremstilt realistisk, slik at de kjenner seg igjen.

 

Alt i alt tror jeg det er forskjellige grunner for hvorfor vi leser spesielle nyheter. For eksempel velger vi den sjokkerende og uventet nyheten om Whitney Houstons død, istedenfor om den vanlige menneskekatastrofen i Afrika. Statistikkene forteller at vi heller leser nyheter enn positive nyheter. Jeg tror også overskriften spiller en stor rolle, hvis den er interessant og unormal, velger vi kanskje lettere å lese en tekst istedenfor å lese en tekst med en kjedelig overskrift.

Jeg tror våre egne interesser spiller den største rollen for hvilke nyheter vi leser. Vi leser om det vi liker. Men jeg tror også at det finnes nyheter som vil alle vil lese, uansett interesser.

 

Kilder:

– http://no.wikipedia.org/wiki/Nyhet

– http://snl.no/avis

 

Bilder:

 

– http://multimedia.dn.no/archive/00140/LBx_vg_avis_140562c.jpg

– http://static.guim.co.uk/sys-images/Guardian/Pix/pictures/2011/3/23/1300875327452/phpZIlrNnAM.jpg

 

Bayern München vant Champions League 2013

pokal-læfte

Jubel: Til slutt kunne Bayern München løfte Champions League trofeet.

Bayern München og Borussia Dortmund møttes lørdag 25. mai 2013 til en jevnspilt og tøff finale. Bayern var favoritten etter blant annet å ha vunnet 7-0 sammenlagt mot Barcelona. I tillegg vant de den tyske Bundesliga med 25 poeng over nettopp Dortmund.

 

Tross favorittstempelet var det Dortmund som spilte klart best i begynnelsen. De første 20 minuttene var det enveiskjøring. Dortmund rullet opp sjanse etter sjanse, uten å få ballen i mål, mye takket være en glimrende Manuel Neuer i Bayern buret. Men etter de nevnte 20 minuttene så jevnet det seg ut. Bayern fikk noen gode avslutninger, og Roman Weidenfeller fikk vise at det også er klasse i Dortmund-buret. Flere feberredninger fikk latterliggjort VGs uttalelser i forkant av kampen. De sa følgende om Roman Weidenfeller: -Ble en gang kalt Tysklands største målvakttalent, men venter fortsatt på sin første landskamp. Trygg og solid, men ingen matchvinnertype. Jeg hang meg spesielt opp i, ingen matchvinnertype. For han ble kåret til finalens beste spiller av flere stor nyhetsbyrå. Takket være de to strålende keeperne, gikk lagene til pause uten å ha scoret.

 

I andreomgang ble det derimot mål. Først scoret Mario Mandzukic, etter en tvilsom offside-avgjørelse. Noen minutter senere kom Dortmund tilbake. De fikk straffe etter ar Reus ble sparket ned av Dante innenfor Bayerns sekstenmeter. Det er også vert å nevne at Dante burde fått sitt andre gule i denne situasjonen. Da hadde han blitt utvist. Ilkay Gündogan satte straffen sikkert i mål. Etter reduseringen presset både Bayern og Dortmund på. Riktignok var det Bayern som fikk utrettet mest. I det 87 minutt fikk Robben til slutt ballen forbi Weidenfeller. På hans tredje forsøk alene med keeper satte Robben ballen i mål. Finalen var dermed over, Robben fikk sin store revansj etter at han brant straffespark i fjorårets tyske ”seriefinale” og i fjorårets Champions League finale.

robb-mål

Revansj: Endelig fikk Robben sin revansj, her setter han inn det avgjørende målet i finalen.

Bayern tok imot jubelen fra fansen sin, mens de gikk opp de 139 trappetrinnene fra banen opp til medaljene og hedersgjesten. Hvor de også fikk løftet Champions League trofeet.

De mottok også hyllesten fra andre fotballinteresserte i timene som gikk etter finalen.

Den 01.06.13 Vant også Bayern den tyske-cupen. Dette gjorde at de ble historiske. De ble det første tyske laget til å vinne den tyske Bundesliga, den tyske-cupen og Champions League på en sesong.

Neste sesong blir trener Jupp Heynkes byttet ut med Pep Guardiola,. Men resultatmessig og trofemessig er det neppe noe Guardiola kan forbedre.

 

Kilder:

http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=10116964

Bortføringene i Cleveland

Mandag 6. mai 2013 kom det ut en stor nyhet som overasket hele verden. Jentene Amanda Berry, Michele Knight og Georgina DeJesus som forsvant for mange år siden ble funnet igjen. De hadde blitt holdt i et hus bare en kilometer i radius fra hvor alle 3 forsvant på forskjellige årstall. Bussjåføren Ariel Castro og hans to brødre Onil og Pedro ble etter kort tid varetektsfengslet, men det tok ikke lang tid før Ariel sto alene som den eneste mistenkte.

 

Jentene hadde blitt holdt fanget i 9, 10 og 11 år, og hadde gjennomdisse årene gått gjennom litt av hvert.  Michele Knight som var den første som forsvant ble ikke engang meldt savnet. Dette på grunn av at rett før hadde hun blitt gruppevoldtatt og ble gravid. Like før hun ble kidnappet ble hun fratatt denne ungen. Ifølge forklaringen til Michele skal hun frivillig ha sittet på med Ariel Castro da hun ble kidnappet. Hun ble ikke meldt savnet på grunn av foreldrene trodde hun hadde stukket av.

 

Amanda Berry ble kidnappet på 17 års dagen hennes etter et skift på Burger King. Hun møtte Ariel Castro på veg hjem fra jobb og han tilbydde og kjøre henne hjem. Han sa han også hadde en sønn som jobbet på Burger King, men i stedet for å kjøre henne hjem, kjørte han henne hjem til seg selv og tvang henne ned i kjelleren sin.

 

Georgina DeJesus var venninna til datteren til Ariel Castro og var bare 14 år da hun ble kidnappet. Hun hadde gått med datteren til Ariel hjem fra skolen og lånte bort penger til henne. Derfor hadde ikkeGeorgina penger til bussen hjem. På veien møtte Georgina på Ariel som sporte om hun ville bli med hjem til datteren hans, (som Georgina akkurat hadde gått i fra) men i stedet for at hun fikk være med venninna si, ble hun tvunget ned i kjelleren.

 

De tre jentene ble behandlet veldig forskjellig. Michelle Knight og Georgina DeJesus ble ikke behandlet bra i det hele tatt. Etter at de kom seg ut har det ikke blitt lagt ut noen bilder av dem, på grunn av hvordan de så ut. De skal ha varige fysiske skader, de skal ha blitt slått og underernært, noe som har ført til at de sikkert har forandret seg en del, og ikke ser særlig bra ut. Michele Knight var gravid opp til fem ganger, når hu ble gravid ble hun slått og underernært slik at hun mistet ungen hver gang. Både Georgina og Michele skal ha blitt lenket fast rund om i huset, både med lenker og hundebånd. De har begge strekk- og muskelsmerter som kommer til å vare. De har også pådratt seg andre fysiske skader.

 

Amanda Berry var den jenta som ble behandlet bra. Da hun ble gravid fikk hun beholde ungen. Ungen fødde hun i et barnebasseng i kjelleren. Amanda Berry ble ikke slått og generelt behandlet ”bra” i forhold til de andre ofrene.   Ungen hennes var 6 år gammel da de kom seg fri.

 

Etter den store hendelsen i USA er det naboen Charles Ramsey som er blitt den store helten, men egentlig er det en annen nabo som skulle fått den store oppmerksomheten.  Det var hvert fall naboene som hørte skriking og sprang bort for å se hva det var. De kom frem til en dør som var veldig rart satt sammen og vanskelig å åpne, de måtte til slutt sparke den opp. Det var først bare Amanda Berry som torde å komme ut. Michele og Georgina ble hentet senere av politiet.

 

Ariel Castro ble arrestert hos moren sin, det var en av ofrene som sa at han ofte var der. Som sagt ble hans to brødre Onil og Pedro også varetektsfengslet, men det viste seg etter kort tid at det bare var en gjerningsmann. Det ble åpnet for kausjon i denne saken, da skulle det bli betalt 8 millioner dollar for hvert av de fire ofrene som er Amanda, Michele og Georgina, pluss datteren til Amanda. Ariel blir anmeldt for kidnapping og voldtekt, mishandling og drap på fostre.  Etter Michele Knight ble sjekket ut av sykehuset har hun stukket at. Det er enda ikke kommet noen nyhet om hvordan hun har det nå, moren har enda ikke snakket med henne.

 

Uten navn

Skrevet av Magne Kjellesvik

 

Elektronisk Tatovering!

Ut med det gamle blekk-tatoveringene, og inn med det nye tekniske digitale tatoveringene. Takket være de samme folkene som brakte oss stick-on elektrisk tatovering og tøyelig batteri , er vi nå ser på en fremtid med elektroniske sensorer som kan skrives direkte på menneskelig hud.

052913atdwoodsideduganfull_512x288

Regina Dugan

Mobilselskapet Motorola som er eid av Google, har komt med et nyskapende produkt kalt Den elektroniske tatoveringen. Dette prosjektet er ledet av Regina Dugan, som er og lederen for avanserte teknologi og prosjekt gruppa. Motorola har noen store planer for å erstatte din online og enhetens passord som inkluderer å ta en pille hver morgen og iført en tatovering på armen din. Tatoveringen og pillen er ment som alternativer til å bruke passord, passkode, bilde passord og to-faktor autentisering som et middel for å få tilgang til din smarttelefon, nettbrett, bil, og selv inngangsdøren din.

Hvis du tenker på få deg en fantastisk digital tatovering, så vil du nok helst ventet litt. Dette er ikke de elektroniske tatoveringer du leter etter. Men teknologien som ble utforsket kan hverdagen mye enklere og bli et fast innslag av moderne medisinsk behandling. Med tiden kan det endre fundamentalt hva det er å være menneske.

labeled-circuit

For nå virker det som sensorene i tatoveringen skal i hovedsak brukes til medisinske formål, de vil være i stand til å overvåke huden fuktighet, temperatur og eventuelle elektriske signaler fra muskler og hjerne aktivitet.

Hva som er snakk om her er epidermal elektronikk: tynne, fleksible flekker av gummi som inneholder like fleksible elektriske komponenter – silisium ledninger bare nanometer i tykkelse.

Men disse tatoveringer er i hovedsak en midlertidig tatovering. Den kan minne deg om en tatovering som du får fra en liten tyggis-godteri og at du må klistre et sted på huden å ta vann på det. Disse midlertidige tatoveringer var limet av blekk og overføringer.

Epidermale elektroniske systemer, på den annen side, holder seg til huden på en annen måte. De oppfyller hudens tekstur, stikker godt på plass i løpet av noen dager.

mc10_electronic_tattoo1_560

En forskergruppe ved University of Illinois i Urbana-Champaign fant ut at ved å skrive ut den elektroniske tatoveringen direkte på huden, blir sensoren 1/30 av størrelsen og samsvarer bedre til kroppens naturlige form og kurver. Med hjelp av en “meget robust” spray-on bandasje, kan den klistre seg til huden i ca. 2 uker før den flasse av. Om du vil ha en lengre holdbarhet, krever enheten et lag av blekk, akkurat som en skikkelig tatovering. (Forskning jobber ennå med dette)

proteus_authentication_pill1_1020_large_verge_medium_landscape

Den andre prosjektet de har holdt på med utenom tatoveringen er en autentisert pille.
I stedet for å skrive inn passord, kan du bare ta en vitamin autentisering pille hver morgen. Pillen har en liten chip med en bryter som bruker magen syrer å aktivere en 18-bit EKG-lignende signal inni kroppen din. Dugan, som kom til Google fra det amerikanske Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA), sammenlignet med pillen til å ha en supermakt.
“Hendene mine som ledninger, armene mine er som krokodilleklemmer,” Dugan sa. “Når jeg berører telefonen min, min datamaskin, min dør, bilen min, jeg er godkjent.” The FDA-godkjente pillen. Den er nå produsert av Proteus og i dag brukes til medisinske applikasjoner som oppdager puls, fysisk aktivitet, og hviletilstand.

Kilder:

http://www.theverge.com/2013/5/29/4377892/motorola-shows-electronic-tattoo-and-vitamin-authentication-prototypes

http://www.techhive.com/article/2040311/motorola-shows-off-electronic-tattoo-and-authentication-pill-at-d11.html

http://www.howstuffworks.com/gadgets/other-gadgets/electronic-tattoo.htm

http://news.discovery.com/tech/gear-and-gadgets/first-electronic-tattoo-printed-skin-130312.htm

 

Skjærgårds music & mission festival

Skjærgårds Music & Mission Festival er i følge musikkguiden.no en av Europas største festivaler i sitt slag. Den har vært arrangert i litt over 30 år på Risøya i Kragerø. Her kan man finne kristen musikk på det beste, i et ungt og rusfritt miljø med fokus på den kristne tro.

Skjærgårds Music & Mission Festival ble for første gang arrangert i juli i 1981 og het da Skjærgårdsgospel. Da var det artister som Delirious?,Presens, Jan Goth og Bjørn Eidsvåg som opptrådte. I disse dager har blant andre Kirk Franklin, Leeland og Switchfoot opptrådt.

Selv om musikken spiller en meget viktig rolle i denne festivalen er det også fokus på seminarer og møter. Seminarene kan være om alt fra det å være kristen på skolen, hvordan bli en bedre leder og ”lovsangsverksted”. Det er også muligheter for volleyball og vannleker i sjøen, men når en aller helst bare vil slappe av kan man ”henge” på det som kalles SubUrban som er en hengeplass med Café, scene og skatepark. Her kan en også være med danse hiphop eller breakdance.

476942_10151632072136532_485539179_o

Hele festivalen er 100% alkohol og rusfri. Og det er bare godt festival humør å finne. Festivalen skaper minner for livet. En kan enten kjøpe ukespass, eller weekendpass og dagspass. Det er også tilrettelagt steder hvor en kan slå opp telt, på denne måten slepper man å forlate Risøya.

I år starter festivalen den 2.juli og varer helt til den 7.juli, gjennom disse dagene er det et fullpakket program. Se hele det spektakulære programmet her: http://www.sginfo.no/program

http://www.sginfo.no/
http://www.musikkguiden.no/default.aspx?view=vieworg&orgid=6098
https://www.facebook.com/sginfo/info
http://www.ungkristen.no/kalender/2-arrangcamp/86-skjaergards-music-a-mission-festival-2012
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151632072136532&set=a.10150723155451532.461975.183559681531&type=3&theater

Open Heart

halvard21(Halvard Hasseløy)

Halvard Hasseløy var en gang en av Haugesunds verstinger. I dag er han daglig leder for stiftelsen Open Heart og har fått et kall om å hjelpe fattige i Øst-Europa. Først Polen, så Romania, Bosnia, Russland og nå Ukraina. Det kjører hele tiden tre trailere fra Norge til Ukraina med forsyninger. Og alt arbeidet i Open Heart er basert på frivillige gaver.

 Halvard Hasseløy var for lenge siden beryktet for å være en bølle. Men da han var blitt 17 år gammel ble han kristen og frelst. Livet hans tok en helt ny og uventet vending. Han viet livet sitt til Jesus og det å forkynne evangeliet. En dag ble Halvard med en misjonær kalt Kjell Våraker til Polen for å hjelpe de fattige. Halvard ble slått ut av det han så, og det gav store spor i resten av hans liv. Han ble dedikert til det å jobbe mot fattigdommen i Øst-Europa og gav mer og mer av tiden sin til nettopp dette. I dag er han daglig leder for Open Heart.

 I Ukraina er det ca. 49 millioner innbyggere. Mange sliter kraftig økonomisk. Familiene har mange barn, hvor mange sulter og dør. I hovedstaden, Kiev, er det til og med barn og jenter helt ned i syv års alderen som prostituerer seg. Mennesker og barn doper seg for å få sove, fordi den fysiske (for eksempel kulden) og mentale smerten er for stor til å kunne klare å sovne uten.

kyiv_obl_kiev_photo_11(street children shelter)

 Halvard Hasseløys arbeid har hjulpet utrolig mange.
-De har 60 matstasjoner hvor 4000 barn får spise et varmt måltid hver dag.
-De har gatebarnsentre for mishandlede barn og rehabiliteringssentre for rusmisbrukere.
-2 000 tonn matpakker blir delt ut årlig.
-De planter og etablerer menigheter.
-Utdeling av klær og sko til omtrent 600 000 mennesker årlig , som blant annet kommer fra de tre trailerne som kjører fra Norge til Ukraina.
-I tillegg til alt dette har de også skoler og barnehjem.

Open Heart arrangerer også Sommerleirer for hele 4 500 barn i en uke. Denne uka er som paradis for barna. Her får de komme og glemme alt om det vonde de opplever i hverdagen, om det er et liv på gata eller i en fattig ikke-fungerende familie. Her kan de komme å bare være barn, leke og få nye venner.

kyiv_obl_kiev_photo_32(Art-school for street children)

Alt dette har som sagt hjulpet veldig mange mennesker, men det er fortsatt mange flere som trenger hjelp. Gå inn her for å lese mer om hvordan nettopp du kan bidra: http://openheart.no/ukraine/openheart_ukraine.html eller http://www.openheart.no/

KILDER:
http://www.supportopenheart.com/?page_id=2
http://openheart.no/ukraine/openheart_ukraine.html
http://www.openheart.no/OpenHeart2010.pdf
http://www.openheart.no/index.php?id=27
http://blessweb.no/wp-content/uploads/2011/01/halvard21.jpg
http://openheart.no/ukraine/openheart_ukraine.html

Neymar til Barcelona

På lørdag ble Neymar Da Silva Juniors overgang til Fc Barcelona bekreftet. I årevis har det vært spekulert på hvor det store brasilianske talentet ville havne.  Klubber som Real Madrid, Chelsea og Bayern München har vært hyppig brukt i overgangsryktene rundt 21-åringen. Han har frem til nå spilt for klubben Santos i den brasilianske ligaen. Til tross for sin unge alder har han i 4 år spilt fast på laget til Santos.  Han scoret 156 mål og hadde 77 målgivende pasninger på 256 kamper for klubben. Han har også rukket å debutere på det brasilianske landslaget, og står per i dag med 20 mål på 32 kamper. På søndag spilte han sin siste kamp for Santos, i serieåpningen mot Flamengo. Overgangs summen skal være på rundt 45 millioner euro, men dette er ikke bekreftet av noen av partene.

 

Som 17-åring debuterte Neymar på Santos på våren 2009, og han ble rask hyllet som et av verdens største spisstalenter. I løpet av årene har markedsverdien hans steget og steget, og hans tjenester ønsket av verdens største klubber. Gamle storheter som Pelé, Ronaldinho og Ronaldo har alle spådd at han kommer til å bli verdens beste spiller. I 2010- sesongen ble det lagt inn bud på først 12 millioner pundt fra West-ham, og så 20 millioner pund fra chelsea. Begge disse budene ble avslått fra Santos. Neymar avsluttet sesongen med imponerende 42 mål på 60 kamper. Han ble imidlertid kritisert for å filme i situasjoner der han kunne rukket ballen. Han kostet også sin daværende trener jobben. Under en kamp der neymar ble felt og ville ta straffen selv, bestemte treneren at en annen skulle ta den. Dette førte til en konflikt der neymar høylytt klaget på treneren, og med sin egen kaptein. Treneren ville at Neymar skulle utestenges i flere kamper en den ene han i utgangspunktet fikk. Klubben tok imidlertid neymars parti, og treneren fikk sparken kort tid etter.

 

Uansett kommer det til å bli svært spennende å se om Neymar kommer til å bli en suksess i Barcelona.

Det kommer til å bli svært spennede å se om disse to superstjernene fungerer i tospann

Det kommer til å bli svært spennede å se om disse to superstjernene fungerer i tospann

 

 

http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article3628704.ece

Jente (11) munnen sydd opp med fiskesnøre

I følge rapporter hadde en 11 år gammel jente munnen sydd opp med fiskesnøre og hodet dyppet i kokende vann under et grusomt kampanje for påstått misbruk av sin far.

Lille Xiao Li ble tvunget til å knele på et gulv dekket med knust glass, hengt opp ned og slått med tau og pinner og hadde huden hennes gjennomboret med synåler. Hun ble oppdaget vandrende langs en vei i byen Shichang i Kinas sørvestlige Guizhou-provinsen.

Jentas far ble arrestert etter oppdagelsen av jenta. Xiao Li bestemor fortalte Sky News at hun hadde passet Xiao Li i fem år før faren kom tilbake fra å jobbe andre steder i Kina.

Xiao Li helbredes i dag ved sykehuset. Kostnadene ved hennes medisinske behandling har blitt frafalt og de lokale myndighetene hevder å organiserer et omfattende program for psykologisk behandling.

Chen Yuefang, en lokal embetsmann, sa de nå søker foresatte til å se etter Xiao Li for resten av sin barndom fordi besteforeldrene er for gamle til å passe henne.

The-girl-who-police-said-was-abused-by-her-father-is-treated-at-a-clinic-in-a-village-in-Jinsha-county-Guizhou-province

Kilder:

http://www.mirror.co.uk/news/world-news/chinese-girl-torture-father-arrested-1888845

Hva betyr språk for oss mennesker?

Språket vi snakker er ord vi har lært oss og som vi har satt sammen til setninger. I løpet av de seks første årene våre lærte vi oss 14 000 nye ord, og de fleste lærte vi oss av å høre på de rundt oss (Fra Saga til CD 10B s. 157). Hva skjer med disse ordene nå? Språket vårt blir hele tiden påvirket av andre språk, og her i Norge merker vi store forandringer. Mange av de ordene vi hører og sier hver dag er ikke norske, de er ord som vi har lånt fra andre språk, enten for lenge siden eller i nyere tid. Gjør dette at vi mennesker ikke lenger føler oss hjemme i vårt eget land, eller bryr vi oss ikke om det? Hva betyr egentlig språk for oss mennesker? Det er min hovedproblemstilling, og i denne artikkelen skal jeg ta for meg ulike måter språket påvirker identiteten og selvfølelsen til oss mennesker på.

 

Vi kan si at et språk er et kjennetegn på et land, og derfor har språket ofte noe å si for identiteten og selvfølelsen hos de menneskene som bor i landet. Identitet er et slags merke, det du kjenner igjen hos noe eller noen. Selvfølelse er hvordan du føler deg om deg selv eller om noe rundt deg. Har du det bra, er fornøyd med deg selv og fornøyd med hvordan det er rundt deg, har du nok en bra selvfølelse.

 

Språk med stor betydning

 

Amal Mahnin (16) konkluderer i artikkelen «Norge blir til engelsk?» med følgende: «Vi burde kjempe for forebyggende tiltak til denne engelskbruken. Jeg tror dette i fremtiden vil kunne få katastrofale utfall» (http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3986754.ece#.T2H7pey29eQ). Vi ser at han er en av de som ikke ønsker at språket vårt skal bli påvirket av for eksempel engelsk. Han er en av mange som føler seg truet av påvirkning av språk. Ofte ser vi debatter på TV og leser i aviser eller på Internett at mange er redde for at språket skal forsvinne. Det finnes mange som har sterke meninger om saken, og det kan være fordi språket betyr mye for dem, og det av flere forskjellige grunner.

 

For det første kan det være at noen er stolte av og glade i språket sitt, og de vil derfor ikke miste det. Om språket i et land forsvinner, vil det si at en del av kulturen deres forsvinner. Det er nok dette folk er redde for. Kultur kan være mye, og alle land har sine kulturer. Noen eksempler på norsk kultur kan være bunad, kjøttkaker og ski. Det er ting som vi holder fast ved og tar vare på, på samme måte som noen nå tviholder på språket vårt slik at det ikke skal bli byttet ut med for eksempel engelsk, som er det språket som påvirker oss mest. Det er noe vi merker ved å høre på menneskene rundt oss, eller når vi prater selv. Her i Norge bruker vi for eksempel ordene «harddisk» og «tights» mye, ord som egentlig er engelske.

 

De som er stolte av språket sitt får kanskje en god følelse av å snakke det språket. Språket de snakker er med på å bygge opp selvfølelsen deres, fordi de føler seg bra og har mye selvtillit når de snakker. Det er viktig å ha god selvtillit, og derfor er det at de er stolte over språket sitt en god grunn til at de kjemper mot påvirkning av språk.

 

En årsak til at noen er stolt av språket sitt kan være at det minner dem om noe eller noen. Det kan for eksempel være at landet har gått gjennom mye for å få frihet, og de vil derfor ta godt vare på tradisjonene og kulturene i landet som et symbol på at de er sterke. Det kan også være at språket minner en om personer en var glad i som kanskje har gått bort.

 

En konsekvens av påvirkning av språk kan derfor være at mange kan miste «identitetsfølelsen» sin, fordi når noen er glade i språket sitt føler de seg knyttet til det og føler da at de hører til det. Om det forsvinner, kan det være at de for eksempel ikke føler seg hjemme i sitt eget land lenger, fordi språket har forandret seg så mye. De føler seg kanskje ikke tilfreds i et samfunn der folk bruker andre ord enn de som før var vanlige. Det kan føre til at personer som før var stolte over språket sitt, kanskje ikke er det mer på grunn av alle forandringene.

 

Påvirkning er positivt

 

På en annen side kan det være noen som ikke er imot påvirkning av språk. De mener det er positivt, og det kan være av flere forskjellige grunner. Det kan være at de får bedre selvfølelse av å snakke et annet språk, og det kan være at de mener det er bra at vi får en blanding av ulike språk. Å få en blanding av ulike språk kan være lærerikt, fordi det kan gjøre at en lærer seg nye språk raskere, og dermed kan flere mennesker i verden kommunisere lettere.

 

Som jeg nevnte ovenfor kan det være at de som ikke bryr seg så mye om at språket i et land blir påvirket, får bedre selvfølelse av å snakke et annet språk. Enkelte ord og setninger er lettere å sei på for eksempel engelsk. Selv har jeg hørt at mange synes det er enklere å si «I love you» enn «jeg elsker deg». I følge førstelektor ved UiB, Eli-Marie Danbolt Drange, er det også lettere å si at noen er «big» enn at de er tykke (http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220254). Vi ser at det er noen ting som er lettere å si på andre språk, men hvorfor det?

 

En grunn til det kan være at mange nordmenn, spesielt ungdommer, ser mye amerikansk TV. Der sier de ofte «I love you» til hverandre, og da føler vi kanskje at setningen får en annen betydning på engelsk enn på norsk. Kanskje vi føler at det ligger mer følelser i den norske ”versjonen”, og at den er litt mer seriøs? Kanskje vi føler at det norske blir litt for seriøst for oss, og at vi derfor sier det på engelsk i stedet?

 

Men hva vil skje med det norske språket etter hvert, om det ikke betyr noe særlig for ungdommen, som etter hvert skal ta over her i verden? Det er mange som bekymrer seg for dette. Jon Bing fra Bergens Tidende og Bjørn Tore Bryn fra Aftenposten mener begge to at engelsken vil ta over i Norge i løpet av de neste hundre årene (http://aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece#.T3H2mey29eQ). Norsk Språkråd er også bekymret. De vil ikke at engelsk skal erstatte norsk, og de arbeider for å «gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger […]» (http://sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Om-oss). Språkrådet vil altså prøve å få folk flest til å knytte seg til det norske språket, være glad i det og holde fast på det. De vil at folk skal føle identitet og selvfølelse til det norske språket. Språkrådet har til og med laget en liste med forslag til ord som skal erstatte alle de engelske ordene vi har i dag. Et eksempel er keyboard, som de vil erstatte med «tangentfjøl» (http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece).

 

Konklusjon

 

Som vi ser så kan språk bety mye forskjellig for oss mennesker. Alle mennesker er forskjellige, og derfor er det vi ser på som identitet og selvfølelse forskjellig fra person til person. Språk kan bety mye for enkelte, mens for andre ikke fullt så mye. Noen får selvfølelse av å lese avisa eller snakke og synge på sitt eget språk, fordi han eller hun er stolt over og glad i språket sitt. Andre kan godt lese en heil bok på engelsk og bruke svenske ord i hverdagen uten at det gjør noe for dem. Det betyr nødvendigvis ikke at de ikke er stolte over språket sitt, det kan bety at de er åpne for et mer flerspråklig samfunn eller at de er interesserte i språk og derfor lystne på å bruke andre ord.  

 

Jeg mener at et språk er et kjennetegn på et land, og at alle land bør ha et eget språk om de ønsker det. Likevel synes jeg ikke det er galt å bli påvirket av andre språk med noen ord. Som jeg har nevnt så blir vi påvirket av blant annet engelsk her i Norge, og det tror jeg gjør det lettere å lære engelsk på skolen, fordi da bruker vi språket mer enn hva vi hadde gjort uten påvirkning av språk. 

 

Kilder

1. Mahnin, Amal (2011): Norge blir til engelsk? <http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3986754.ece#.T2H7pey29eQ> (26.05.2013)

2. Kristoffersen, Gjert (2005): Vil det norske språk overleve?

<http://aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece#.T3H2mey29e> (26.05.2013)

3. http://sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Om-oss (26.05.2013)

4. http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece (26.05.2013)

5. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220254 (26.05.2013)

6. Fra Saga til CD 10B av Marit Jensen og Per Lien, Forlaget Fag og Kultur